Her er det som står igjen av grunnmuren.

Når du ser dette skiltet, tar du av grusveien og ut på en veldig våt sti.

Dette bilde er av alteret som står igjen etter gudstjenesten.

Folkevandringstiden 300-500 e. Kr.

På Røyksund ved Tuastadvannet er det rester etter et gårdsanlegg som er datert til folkevandringstiden. Det største huset var nærmere tretti meter langt og seks meter bredt. Det var bygget i stav og delt inn i tre rom. Et system av steingarder går ut fra fjøset og ut mot beitemarkene, de sprer seg så i en stor sirkel rundt gården. Det er gjort få gjenstandsfunn. Studier av jernaldergårder viser oss et samfunn som ikke er så forskjellig fra bondesamfunnet vi kjenner fra et par hundre år siden. Her levde de av åkerbruk, fedrift, fiske og fangst. Gårdsanlegget er skiltet.

Bygdeborger er defensive forsvarsverk plassert på steder som fra naturens side er lette å forsvare. Her samlet folk seg med husdyr og verdifulle saker når fienden var i vente. Fra borga kunne de så forsvare seg og holde ut mot en ellers overlegen fiende. En tror de fleste bygdeborger ble tatt i bruk i folkevandringstiden. Dette var urolige tider, og behovet for et forsvarsverk eller et tilfluktssted var dermed stort. Borgene kan imidlertid ha vært i bruk langt inn i middelalderen. Forsvarsverkene var ofte steinmurer, muligens forsterket med treverk.

Teksten er hentet fra Karmøy kommune sine sider.