Arne Garborg - Knudaheio Traditional Cache
Hidden : 1/25/2011
Difficulty:
1.5 out of 5
Terrain:
3 out of 5

Size: Size: small (small)

Join now to view geocache location details. It's free!

Watch

How Geocaching Works
Looking for a different adventure?

Related Web Page

Please note Use of geocaching.com services is subject to the terms and conditions in our disclaimer.

Geocache Description:


Arne Garborg - Knudaheio




I dag, den 25. januar 2011, er det 160 år siden Arne Garborg ble født.

Knudaheio


Knudaheio er diktaren Arne Garborg si sommarstove på Jæren 1899-1923. Huset stod ferdig i 1899, og diktaren kom hit første gong i mai same år. Han kom hit nesten kvart år, og budde her alt frå nokre dagar til eit par månader.

Staden har gitt namn til det biografiske storverket Knudaheibrev frå 1904, av mange sett på som det siste frå diktaren sin penn. Huset og stova er som dei var då diktaren budde her. Innreiing og inventar er autentisk, og framstår utvendig som det så ut i 1909, då Garborg fekk sett det skikkelig i stand. Opphaveleg hadde huset torvtak og haljekledde vegger. 

Inne er det utstilling av dei fleste bileta tekne av Garborg i og utanfor huset, diktaren sine møbler og andre eignedelar, samt kopiar av første-utgåver av dei fleste bøkene. 

Arne og Hulda Garborg er hauglagde i hagen på eigedommen (1925 og 1935).

Ved parkeringsplassen i Knudaheio vart det reist to monument i jubileumsåret 2001: Varden “Tek kvar og ein sin vesle stein” er laga av borna i krinsen, og steinansiktet “ ‘an Aadne” med “all denne fagre utsyn” er laga av kunstnaren Hugo Frank Wathne, og gitt til Time kommune av Arild Håland.

(Kilde: www.time.kommune.no)

(Når du først er her oppe, få med deg cachene: GC890VM "Knudaheio - Virtual Reward 2.0" og GCV702 "Knudaheio" oppe med "An Aadne")



Arne Garborg (1851 - 1924)


Aadne Garborg vart fødd 25. januar 1851 og var eldste son på ein velhalden gard i Time på Jæren. Men han var ikkje interessert i å ta over garden. Han ville heller skriva. Allereie etter at han vart konfirmert starta han og nokre vener å gi ut handskrivne blad i nærmiljøet.

I 1867/68 fekk Aadne jobb som lærar i Riskakvervo. Hausten 1868 kom han inn på lærarskulen i Holt ved Tvedestrand og flytte dit. Mens han gjekk der tok far hans sitt eige liv. Dette var ei hending som Arne bebreidde seg sjølv og som prega han gjennom heile livet. Etter lærarskule jobba Aadne fleire år som lærar. Han starta og opp eit lærarskuleblad og avisa Tvedestrandsposten. Si første bok Smaa-stubber ga han ut under pseudonymet Alf Buestreng i 1873. Same året reiste han til Kristiania for å ”studera eller døy”.

I Kristiania kom Aadne i direkte kontakt med landets intellektuelle og politiske miljø. Det var og her han vart kjent med Hulda. Han skreiv artiklar til avisene heile tida og fekk rykte på seg å vera eit redaktøremne. Student Garborg fekk i 1875 løyve av det offentlege til å kalla seg Arne Garborg. På denne tida lærte han seg nynorsk ved å byggja ut sin eigen dialekt med hjelp av rettskrivinga til Ivar Aasen, og den nasjonale reisingstanken byrja å bli utforma i hovudet hans. Saman med Rasmus Steinsvik starta han etter kvart det nynorske bladet Fedraheimen. I Kristiania ga han i 1881 ut si første bok i eige namn: Ein Fritenkjar. Fleire bøker følgde. Han tok opp tidsaktuelle, betente tema i samfunnet i det han skreiv, både skjønnlitterært og gjennom artiklar, og han vart ei viktig røyst i samtida sin offentlege debatt. Samtidig verka det han skreiv om skremmande på dei som styrte. I 1887 mista han jobben som riksrevisor på grunn av romanen Mannfolk.

Då han mista jobben flytta han til Kolbotn i Tynset, saman med Hulda. Her vart dei buande i ni år, gifte seg og fekk ein son. Arne skreiv fleire av sine sentrale verk på Kolbotn. I desse åra vart han også meir og meir radikal og snuste mellom anna på anarkismen. Saman med Rasmus Steinsvik starta han målbladet Den 17de Mai. Arne etter kvart ein slags guru for yngre litteratar frå inn- og utland, og somme av dei drog opp i fjellet for å vitja han. Han knytte og kontakt med fleire av dei fremste biletkunstnarane i samtida. Om vintrane drog Arne og Hulda ofte på lengre reiser til utlandet.

Livet på Kolbotn var vankeleg, ikkje minst fordi det låg så langt unna allfarveg. Sonen, Tuften, skulle byrja på skulen og i 1896 flytta dei. Først til Stokke i Vestfold og så vidare til Labråten i Asker. Men Arne sakna Jæren. Han kjøpte eit jordstykke ovanfor Undheim på Jæren, og fekk oppført ei diktarhytte her. Hit drog han fleire somrar for å skrive. I 1898 fekk han fast årleg inntekt i form av statsløn.

Dei siste 20 åra av livet sitt la diktaren Arne ned dei skjønnlitterære ambisjonane sine og fokuserte i større grad på avisinnlegg og artikkel- og dagbokskriving. Han engasjerte seg meir og meir i amerikanaren Henry George si tenking om jordlæra og brukte også tid på å omsetja klassisk litteratur: Goethe, Holberg, Moliere, Shakespeare, Rama-kvædet og Homer. Samstundes grubla han over religiøse spørsmål.

Arne Garborg sto høgt i folk sitt medvit i samtida. Då han vart 70 år mottok han ei gåve på om lag 100 000 kroner frå det norske folk – pengar han nytta til å støtta fattige unge kollegaer.

15. januar 1924 døydde han etter å ha vore sjuk ei tid. Han vart kremert og vart gravlagt i Trefoldighetskirken i Oslo for statens rekning. Hulda skriv: ”70 kransar vart paalagd med varme og gode ord og 400 brev og telegram kom til meg”. I juni same året vart oska hans flytta og hauglagt i hagen utanfor Knudaheio.

Kjelde: Tor Obrestad sine biografiar Arne Garborg: ein biografi (1991) og Hulda (1992)

(www.garborg.no)


English

Knudaheio


Knudaheio in Jæren is the summerhome of writer Arne Garborg during the period 1899-1923. The house was completed in 1899, and the poet came here the first time in May the same year. He came here almost every year, and lived here from a few days to a few months.

This site has given its name to the biographical Knudaheibrev (Knudahei letters) from 1904, seen by many as the last that came from the writers pen. The house and lodge are still as they were when the poet lived here. The furnishings and fixtures are authentic, and is seen externally as it appeared in 1909, when Garborg got it in proper condition. Originally the house had grass roofs and “halje” on the walls.

Inside is an exhibition of most of the pictures taken by Garborg within and outside the house, the poet’s own furniture and other possessions, as well as copies of first editions of most books.

Arne and Hulda Garborg are buried in a mound in the garden on the property (1925 and 1935).

At the parking lot in Knudaheio there was erected two monuments in the anniversary year 2001: Varden "Take each one's little stone" is made by the children in the circle, and the stone face"'an Aadne" with "all this fair vie", created by the artist Hugo Frank Wathne, and given to Time municipality by Arild Håland.

(Source: www.time.kommune.no)

(Also when you're up here, go find this two caches: GC890VM "Knudaheio - Virtual Reward 2.0" and GCV702 "Knudaheio" right by "An Aadne")

Arne Garborg (1851 - 1924)


Aadne Garborg was born 25 January 1851 and was the eldest son of a well kept farm in Time for Jæren. But he was not interested in taking over the farm. He would rather write. Already after he was confirmed he and some friends started to give out hand-written magazines in the community.

In 1867/68 Aadne got a job as a teacher in Riskakvervo. In the autumn of 1868 he entered the school (to become a teacher) in Holt at Tvedestrand and moved there. While he went there his father took his own life. This was an event as Arne blamed himself and that he was influenced by throughout his entire life. After school Aadne worked several years as a teacher. He started up a teacher-school magazine and the newspaper Tvedestrandsposten. His first book «Smaa-stubbers» he published under the pen name of Alf Buestreng in 1873. The same year he went to Christiania to "study or die."

In Kristiania Aadne came in direct contact with the country's intellectual and political environment. It was also where he came ti know Hulda. He wrote articles for newspapers all the time and had the reputation of being an editor topic. The student Garborg received in 1875 permits from the public to call himself by the name of Arne Garborg. At that time he learned new-norwegian by build out their own dialect with the help of the writings of Ivar Aasen. Together with Rasmus Steinsvik he eventually started the magazine Fedraheimen. In Christiania in 1881, he gave out his first book in its own name: «En Fritenkjar» (a freethinker). Several books followed. He took up the time in question, inflamed theme of community in what he wrote, both literary and through articles, and he became an important voice in his contemporary public debate. At the same time it seemed what he wrote about was frightening for those who ruled. In 1887 he lost his job as an auditor because of the novel «Mannfolk» (Men).

When he lost his job he moved to Kolbotn in Tynset, together with Hulda. Here they lived nine years, got married and had a son. Arne wrote several of his key works in Kolbotn. During these years he also became increasingly radical and sniffed on anarchism, among other things. Together with Rasmus Steinsvik he started the magazine «17de Mai» (17th May). Arne eventually became a kind of guru for younger writers from home and abroad, and some of them went up the mountain to visit him. He also associated and got in contact with several of the foremost artists. In winters, Arne and Hulda often went on long trips abroad.

Life at Kolbotn was hard, not just because it layed so far off the beaten track. Their son, Tuften, were enrolled at the school and in 1896 they moved. First to Stokke in Vestfold and so on to Labråten in Asker. But Arne missed Jæren. He bought a piece of land above Undheim on Jæren and buildt a poet-cottage here. Here he went several summers to write. In 1898 he received regular annual income in the form of salary from the state.

The final 20 years of his life, the writer Arne laid down fiction and focused more and more on newspaper articles and article- and journal writing. He began more and more involved in the thinking of the american Henry George, about the earth and spent time on translating classical literature: Goethe, Holberg, Moliere, Shakespeare, Rama-poem and Homer. At the same time he pondered over religious issues.

Arne Garborg stood high in people's awareness of contemporary. When he was 70 years, he received a gift of about 100 000 kroner from the Norwegian people - money he used to support poor young colleagues.

January 15th 1924 he died after having been ill for some time. He was cremated and was buried at Trinity Church in Oslo for the State's expense. Hulda wrote: "70 wreaths was laid on with warm and good words and 400 letters and telegrams came to me." In June the same year his ashes were moved and buried in the garden outside Knudaheio.

Source: Tor Obrestad's biographies Arne Garborg: a biography (1991) and Hulda (1992)

(www.garborg.no)

Additional Hints (Decrypt)

Haqre ra fgbe fgrva Haqre n ovt ebpx

Decryption Key

A|B|C|D|E|F|G|H|I|J|K|L|M
-------------------------
N|O|P|Q|R|S|T|U|V|W|X|Y|Z

(letter above equals below, and vice versa)


Advertising with Us