Skifabrikken i Buvika
Jens Olsen eide skifabrikken i Buvika fra rundt 1917 og frem
til1926, da eiendommen ble solgt på tvangsauksjon til Gina
Tjøstolfsen. Etter kort tid slogte hun den videre til Knut
Strømstad som kjøpte skifabrikken med tomt, bygning, maskiner og
alt utstyr for kr 5000 den 7.10.1926.
Knut jobbet for det meste alene og han produserte hoppski,
slalomski, langsrennski og løypeski av hickory. Han utførte også
reparasjoner av all slags ski. En del av skia ble produsert av eik-
eller asketrevirke. Skiene var av god kvalitet, og det meste av
produksjonen ble solgt lokalt eller i Aust-Agder. Men Knut solgte
også ski til Gresvig Sport i Oslo
Etter 2. verdenskrig startet hen produksjon etter
"splittkein"-prinsippet. Det vil si at skia ble satt sammen og limt
av ulike treslag for å få god spenst og form. Skifabrikken ble
nedlagt i 1968 da produksjonen av plastski tok over.
Skifabrikken i Buvikveien 16 ble revet i 1974 i forbindelse med
utvidelsen av Buvikveien
Bindinger og staver
Vi må nevne litt om produksjonen av bindinger og staver hoe Peder
Tellefsdal på Fiane. Så tidlig som 1909 hadde han utviklet en
tåbinding med en lærrem over tåspissen på skoen. Bindingen ble
utviklet videre, og Tellefsdal fikk patent på denne i 1917. I 1924
vant han major Qvales oppsatte pris for beste tåbinding for
militæret, i konkuranse med 77 andre oppfinnere. Uforutsatte
materialproblemer førte imidlertid til konkurs. Produksjonen ble
tatt opp igjenn i et nyetablert selskap, med formål å "fabrikere
skibindinger, skistaver, sparkbrodder m.v." Selakapet ble oppløst i
1944. Vi anntar at bindingene fra Tellefsdal fant veien til
Risør.
Prisen
Hva var så prisen på et par ski i 1920- årene?
Prislisten fra Strømstads skifabrikk viser at ett par 7 fot lange
hickory hoppski og løypeski var priset til kr 30.00,løypeski i ask
til kr 20.00 og hoppski i eik til kr 18.00.