Strømsgodset prestegjeld
Strømsgodset var en del av Lier prestegjeld inntil Bragernes
prestegjeld ble opprettet 1723 med Strømsø
som anneks. Befolkningen på Strømsgodset hadde sognet til Frogner
kirke i Lier inntil Bragernes kirke ble
innviet 1628, og etter at Strømsø kirke var innviet 1667, søkte de
dit. I 1843 fikk Strømsgodset egen kirke,
og samtidig ble det bestemt at Strømsgodset skulle være anneks til
Skoger prestegjeld. I 1938 ble Strømsgodset
eget prestegjeld.
Strømsgodset kirke
Planene til kirkebygg for Strømsgodset ble fremlagt av en kommunalt
oppnevnt komite 1842. Arkitekt Chr.
H. Grosch, som på den tid foresto ombygningsarbeider i Bragernes og
Strømsø kirker, hadde utarbeidet
forslag til en trekirke. Planene ble approbert samme år,
byggearbeidene startet på nyåret 1843, og 17.
desember samme år kunne kirken innvies.
Kirken ligger på Sundhaugen på sydsiden av Drammenselvens nedre
løp. Sydvest for kirken ligger
Strøm gård, som fra ca. 1630 var hovedgård i et godskompleks som
ble kalt Strømsgodset. Kaptein G.
Smith, som eiet gården midt i 1800-årene, var bygdens ordfører og
formann i den komite som skulle skaffe
bygden egen kirke. Han ga tomt til kirken og kirkegården, som
ligger nordvest for kirken i terreng som
faller mot nord. På kirkegården er oppført gravkapell 1905. En vei
som går langs vestsiden av kirken,
skiller den fra kirkegården. Syd for kirken går jernbanen i
skjæring.
Bygningen
Kirken har rektangulært kirkerom; skip og kor har samme bredde og
høyde og dekkes av ett og samme
sadeltak. Inntil kirkens vestgavl står et vesttårn med kvadratisk
grunnplan som fikk høy hjelm 1875. I
1880-årene ble det reist et sakristitilbygg inntil kirkerommets
østgavl. Til 100-årsjubileet 1943
gjennomgikk kirken en oppussing under ledelse av arkitekt Wilhelm
Karlsson og overlærer Carsten Lien.
Kirkerommet har tømmervegger som står på pusset grunnmur. Veggene
er kledd med stående panel
utvendig og innvendig. Utvendig har hjørnene laftekasser; nedentil
avsluttes panelet mot vannbord, oventil
mot vannrett underkledd gesimskasse. Hver langvegg har 4 store,
rektangulære vinduer med to midtposter
og to losholt som deler vinduene i 9 like store grinder, hver med 2
x 4 ruter. Disse vinduene ble laget 1875
til erstatning for de eldre, som ble ansett for å gi lite lys.
Innvendig har kirkerommet 3 par stolper som
bærer to langsgående takbærende dragere. Østre stolpepar markerer
overgangen fra skip til kor. Koret er
hevet 3 trinn over skipet og korskillet markeres med en brystning i
flukt med stolpene. Avstanden fra østre
stolpepar til rommets østvegg er større enn stolpeintervallene
videre vestover. I 1869 fremkommer forslag
om å heve himlingen i kirkens midtparti, hvilket tyder på at
kirkerommet tidligere har hatt vannrett
himling. Nå har det vannrett himling fra stolpene til langveggene,
men i rommets midtparti er himlingen
hevet og ligger på åser festet til takstolens saksesperrer. Taket
bæres av sperrer og saksesperrer avstivet
med hanebjelker og er tekket med gråsort sementsten.
Vesttårnet har samme sort veggkledning som kirken for øvrig.
Utvendig avsluttes den med profilert
gesimslist under den kobberkledde hjelmen. Den har lav, 4-sidet
nedre del og høy, 8-sidet øvre del som
bærer spir med kule og kors. Denne hjelmen ble satt opp 1875, fordi
den opprinnelig ble ansett for å være
for lav. Tårnfoten tjener som våpenhus og har trapp til tårnets
øvre del og galleriet. Nord- og sydveggen har
portal med vannrett overligger og tofløyet fyllingsdør. Disse dører
er nå gjenspunset, og vestveggen har
1960 fått klassiserende portal med fronton båret av kanellerte
søyler. Fra tårnfoten til kirkerommet er det
rektangulær, tofløyet fyllingsdør. Sakristitilbygget inntil kirkens
østgavl ble oppført i 1880-årene. Tidligere
skal det ha vært avpanelt et trekantet rom i hvert av korets
østhjørner, det ene for prest, det annet for dåpsbarn.
Det nåværende sakristi har sadeltak litt lavere enn kirkerommet.
Det er delt i to rom som begge har
dør til koret og rektangulært østvindu med midtpost og 2 x 4 ruter
i hver grind. På foto fra århundreskiftet
har sakristiet stort nordvindu, men senere har det fått tilføyet
bislag i nord og syd. Veggene har stående
bordkledning utvendig.
Interiør
Prekestol på nordsiden, ved korskillet. Døpefont på sydsiden i
koret. Korskille sammenbygget med
galleriene langs nord- og sydveggen. Orgelgalleri i vest.
Orgelverket plassert i tårnet. Elektrisk lys og
oppvarming.
Farger. Interiøret ble pusset opp til 100-årsjubileet i 1943,
vesentlig etter Carsten Liens for slag. Ny
oppmaling 1968 i samråd med restaureringskonsulent Odd Helland.
Veggen bak alteret som er trukket med
plater, er malt rosa. Forøvrig er veggene blågrå. Likeledes er
himlingene over og under galleriet blågrå.
Bjelkene under galleriet er lyseblå. Himlingen over midtskipet er
lyseblå med grå bjelker. Galleriet har
brystning med grårød marmorering og bjelke med lys gråblå
marmorering. Gulvet i skipet har blågrå linoleum
med gråhvit ådring. Dørene er lyseblå med gullstaffering.
Kilde: drammen.kirken.no