Skip to content

Steder i dalen -Shetlands-Larsen Traditional Cache

This cache has been archived.

D_Leslie_A: Takk for alle besøk, det blir ikke ny som tenkt.

More
Hidden : 4/8/2011
Difficulty:
1.5 out of 5
Terrain:
1 out of 5

Size: Size:   micro (micro)

Join now to view geocache location details. It's free!

Watch

How Geocaching Works

Please note Use of geocaching.com services is subject to the terms and conditions in our disclaimer.

Geocache Description:

Dette er en republisering av GC1ARGX

Shetlands-Larsen 8. mai 1945




Leif Andreas Larsen (Shetlands-Larsen) (født 9. januar 1906 i Bergen, død 12. oktober 1990) var den mest kjente av "Shetlandsgjengen" under andre verdenskrig.
Han ble høyt dekorert for sin innsats og ble to ganger tildelt Krigskorset med sverd, Norges høyeste utmerkelse.

Leif Andreas Larsen ble født i Bergen i en søskenflokk på tolv, hvorav ni vokste opp. Hans far var osing, hans mor dansk. Han bodde store deler av sitt liv på «skolehaugen» ved Sælen skole i Fyllingsdalen. Selv om han bodde rett ved en skole, ble det lite skolegang og Leif drog til sjøs som 16-åring. Han seilte mange år i utenriksfart som matros, men 1931 tok han seg hyre på en passasjerbåt i rutefart på Vestlandet. Det alle ikke vet, er at Larsen var fargeblind. Han lærte seg å navigere etter naturen uten å se etter røde og grønne lykter og lanterner. Den kunnskap han fikk her om lokale farvann, skulle komme vel til nytte senere.

Fra 1931 til 1938 var han motorbåtfører hjemme i Norge.Han hadde seilt på alle verdenshavene da Europa sto i brann på slutten av 1930-tallet.

Han meldte seg tidlig i januar 1940 frivillig til den finske vinterkrigen. Han kom inn i Svenska Frivilligkåren, der han tjenestegjorde under Gösta Benckert. Avdelingen til Larsen ble satt inn ved Sallafronten. Da krigen mellom Finland og Sovjetunionen var over, tok norske og svenske frivillige seg tilbake til sine hjemland. Larsens følge ble undervegs møtt med budskapet om Tysklands angrep på Norge. Både nordmenn og svensker fortsatte da mot Norge for å delta i kampen mot inntrengerne. Larsen deltok i felttoget flere steder på Østlandet etter at han hadde kommet tilbake via Sverige. Ferden gikk via Østerdalen før den endte i Trondheim. På noen korte uker hadde han avansert til sersjant.

Da kampene i Norge var over, var Larsen hjemme noen måneder før ferden gikk over Nordsjøen. Skøyta Motig fra Herdla forlot Norge 9. februar 1941. Om bord var Leif Larsen og en gruppe andre Englandsfarere. I Storbritannia ble Larsen snart overført til Norwegian Naval Independent Unit, eller “Shetlandsgjengen” som avdelingen ble kalt på folkemunne. Oppgaven var å stå for den militære trafikken over Nordsjøen på vegne av norske myndigheter, i nært samarbeid med Special Operations Executive (SOE) og Special Intelligence Service (SIS). Gjennom en lang rekke ferder over Nordsjøen kom Larsen til å opparbeide et legendarisk ry. Den første tiden tjenestegjorde han som maskinist, men snart tok han kommandoen selv. Oktober 1941 var Larsen maskinist på skøyta Nordsjøen på vei til Nordmøre, der skuta forliste under land i en storm. Larsen kapret skøyta Arthur sammen med noen andre og førte denne over til Shetland igjen. Få uker etter var Larsen, nå som skipper på Arthur, i Sunnfjord med en våpenlast. Senere samme måned returnerte han med samme farkost til samme sted, denne gangen med en etterretningsagent.

I tiden som fulgte, ble det mange krysninger i all slags vær. Da skøyta Blia forsvant i en forrykende storm i november 1942, var Larsen ute i den samme stormen. Også denne gangen klarte han seg. Hele tre ganger kom Larsen tilbake til Shetland uten den båten de tok over. En gang forliste de på Nordmøre, skøyta Bergholm ble senket i samme farvann av tyske fly, og Arthur møtte sin skjebne i Trondheimsfjorden da Larsen og mannskapet så seg nødt til å senke den etter et feilslått forsøk på å angripe det tyske slagskipet Tirpitz. Mannskapet kom seg over til Sverige og var snart tilbake i Storbritannia.


Fra 1941 til høsten 1943 fartet han i vanlige fiskeskøyter, blant disse MK «Arthur». Skøytetrafikken var kostbar, og tapene ble etter hvert uakseptabelt høye, nesten 50 prosent. 1943 ble tre ubåtjagere tilført avdelingen fra USA – Hessa, Hitra og Vigra. Disse kom til å gjennomføre Nordsjøtrafikken uten tap. Larsen førte kommandoen på Vigra resten av krigen. Trafikken gikk under navnet “Shetlandsbussen”, og Larsen og hans kolleger hadde mye av æren for suksessen.

Manglende formell utdanning førte til tregt avansement for Larsen. 1943 ble han fenrik og 1945 løytnant. Om gradene manglet, var det desto rikeligere med dekorasjoner. Han fikk flere britiske og norske utmerkelser og ble en av de høyeste dekorerte allierte soldater under hele krigen. På norsk side fikk han bl.a. Krigskorset med 2 sverd, og britene belønnet ham bl.a. med Distinguished Service Order (DSO), Distinguished Service Medal (DSM) og Conspicuous Gallantry Medal (CGM).

Shetlands-Larsen ble en av de mest dekorerte allierte sjøoffiserene med medaljer og ordener fra Norge, Storbritannia og Finland. Han var likevel en beskjeden mann. «Det var jeg, skipperen, som fikk medaljene, men det var mannskapene som gjorde meg fortjent til dem», sa han i et intervju. Kun én gang bar han alle sine krigsdekorasjoner, på oppfordring da han møtte britiske Lord Montgomery til lunsj i Bergen.


Etter krigen arbeidet Larsen fra 1946 som fabrikant.I filmen Shetlandsgjengen fra 1954 spilte han seg selv. Han beholdt tilknytningen til Sjøforsvaret og arbeidet med oppbygningen av Sjøheimevernet. I 1953 ble han kapteinløytnant.

Larsen ble rammet av et hjerneslag i midten av september 1990 og ble liggende på Haukeland sykehus frem til han døde den 12. oktober 1990. Han etterlot seg kone og tre døtre.

I 1995 ble en statue av ham oppført på Torgutstikkeren i Bergen, nå omdøpt til «Shetlands-Larsens brygge». I 2000 ble Shetlands-Larsen kåret til «Århundrets vestlending» av Bergens Tidendes lesere.




Frihetstreet





Inskripsjonen minner om Leif Larsens -Shetlands-Larsens - innsats i Nordsjøfarten under krigen. Hele 52 ganger krysset han Nordsjøen mellom Norge og Shetland. De første årene i små, sårbare fiskeskøyter, siden som fører av ubåtjagere. Med seg hadde han bl.a. agenter, flyktninger og våpenlaster. På denne måten bidro han til å holde forbindelsen mellom det okkuperte Norge og de allierte land åpen. Sammen med mannskapet trosset han vær og vind, og utsatte seg gang på gang for umenneskelige påkjenninger, for at Norge igjen skulle bli et fritt land.

De dramatiske turene over Nordsjøen er beskrevet av Frithjof Sælen i boken "Shetlands-Larsen" som stadig kommer i nye opplag. Boken ble filmatisert etter krigen med Leif Larsen selv i hovedrollen.

Minnesmerket ble avduket 8. mai 1985 på 40-årsdagen for Norges frigjøring. Sammen med ordfører Arne Næss og kontreadmiral Arne Utne, Vestlandets Sjøforsvarsdistrikt, var en bydel møtt frem for å hylle Leif Larsen og fru Anna. Lyshovden Skoles Musikkorps spilte og det var hilsninger ved Minnesmerkekomiteens formann Stein Ugelvik Larsen. Aslaug Sælensminde hilste fra "den gamle Fyllingsdal" og fra "det nye Fyllingsdal" Terje Johannessen, formann i Bydelsutvalget. Høydepunktet under høytidligheten var da Leif Larsen selv utførte den symbolske planting av FRIHETSTREET.



LYTT:Shetlands-Larsen forteller om oppraget med å bringe etterretning, folk, utstyr og våpen over Nordsjøen til Norge og flyktninger i retur. Karin Marthinsson intervjuet Larsen 23. januar 1975



Additional Hints (Decrypt)

V uwøear ni zhe / Va pbeare bs jnyy

Decryption Key

A|B|C|D|E|F|G|H|I|J|K|L|M
-------------------------
N|O|P|Q|R|S|T|U|V|W|X|Y|Z

(letter above equals below, and vice versa)