Eiendommen, ofte omtalt som Frøkengården, hadde vært i én
families eie siden 1786. I løpet av disse 200 årene har det vært
foretatt få skifter. Siste gang det ble foretatt skifte som
medførte at inventar ble tatt ut av boet, var i 1848. Dette førte
til en unik situasjon hvor et rikholdig innbo er bevart og gjør
huset med inventar til et sjeldent verdifullt kulturminne som
forteller en historie om kystkultur preget av både stabilitet og
endring samt bred kontakt med utlandet. Våningshuset som ved
taksering i 1787 ble beskrevet som ”gammelt”, framstår
i dag derfor både som et godt eksempel på lokal byggeskikk fra
slutten av 1700-tallet og som et sjeldent eksempel på 1800-tallets
boskikk. Ikke minst får vi se hjemmet som ramme om kvinner liv og
skipperens velutrustede hjem. Korshavn søndre eller Frøkengården
ligger innerst i Korshavnkilen på Kirkøy i Hvaler. En langstrakt,
hvitmalt stuebygning ligger omgitt av en gammel prydhage og
hvitmalt stakittgjerde ved veien til Skjærhalden . Generasjonene
som fulgte hverandre på Korshavn levde som så mange andre Hvaler
familier av gårdsbruk, fiske og sjøfart. I 1848 ble Korshavn delt
mellom brødrene Christian Ditlev og Søren Tyge. Søren Tyge (1848
– 1880) som var skipsfører og reder overtok Korshavn nedre
sammen med sin kone Inger Marie (1822 – 1910). De giftet seg
i 1841 og fikk seks barn: Thomas (1844 – 1904) skipsfører,
ugift Karen Cathrine Erika (Kaja) (1846 – 1929) ugift
Charlotte Amalie (1848 – 1935) ugift Theresa Marie (1850
– 1939) ugift Anne Paulina (Lina) (1850 – 1943) ugift
Chrisitian Ditlev (1855 – 1944) skipsfører , bruksforvalter.
Thomas ble skipper og døde i Cork i Irland. Christian Ditlev
flyttet tilbake til Hvaler og senere til Karlstad. De fire ugifte
søstrene ble boende på Korshavn, og det var de som ga huset navnet
Frøkengården
Karen og Charlotte åpnet butikk for dagligvarer. Denne del av
huset er fremdeles godt bevart. Therese Marie sto for det grovere
arbeidet og hadde ansvar for dyrene. Anne Paulina utdannet seg til
håndarbeidslarerinne og arbeidet i Fredrikstad til hun som
pensjonist flyttet tilbake til Korshavn. I 1907 kom Marie Andersen
til Korshavn som hushjelp. Hun var 15 år og bodde hos de fire
søstrene nesten hele sitt liv og for sin trofasthet fikk hun Norges
Vels sølvmedalje i 1932. Arvingene til Korshavn ville at Marie
skulle bo på Korshavn så lenge hun ønsket og først i 1963 flyttet
hun til Hvaler pleiehjem hvor hun døde 5 år senere.
Nedre Korshavn var på 27 mål, og her dyrket de rug, hvete, bygg,
havre, poteter og høy. De hadde hest, to kyr og sauer. I skogen
hentet de løv til dyrefôr og ikke minst ved. I perioder var salg av
ved en viktig inntektskilde. Her som på de fleste andre
hvalerplasser, var det kombinasjonen av ulike næringer som sikret
familien livsgrunnlaget og på Korshavn hadde de et godt
livsgrunnlag. Hvaler har i dag svært lite som er bevart for
ettertiden og huset er derfor et unikt kulturminne. I Frøkengården
kan du se hvordan dagliglivet var for frøknene. Frøkengården har
tre innganger – hoveddøren som kan ses fra veien,
butikkinngangen på tilbygget på sørsiden og kjøkkendøren som brukes
for å komme inn i huset. I annen etasje finner vi soverrommene som
kalles tante Lina og onkle Thomas kvist. I første etasje er
kjøkkenet med ildstedet og bakerovnen og kammerset til hushjelpen
Marie. Fra kjøkkenet kommer vi i stuene og kabinettet med møbler
tilbake til 1800-tallet. Her er også inngang til det opprinnelige
butikklokalet.
Stiftelsen Korshavn i Hvaler er opprettet av
Fortidsminneforeningen avdeling Østfold, Fredrikstad museum, Hvaler
kommune og Kystmuseet Hvaler (nå Hvaler kulturvernforening). Det er
i dag Stiftelsen Korshavn som eier Frøkengården. Stiftelsen er
opprettet for å sikre og forvalte eiendommen gnr 25 bnr 9 Korshavn
for ettertiden. I 2005 ble det opprettet en venneforening til
Frøkengården. Venneforeningen ønsker å være en støttespiller i
arbeidet til Stiftelsen Korshavn for å bevare og sikre stedets
helhetskarakter og gjøre eiendommen tilgjengelig for publikum slik
at de kan få del i stedets unike historie.
Kilde: Korshavn
Vel