Denne serien på 13 cacher tar deg med på en rundtur på Karljohansvern. Turen følger fine stier og noe asfaltert vei, og egner seg fint både til fots, med sykkel og barnevogn.
I tillegg til denne serien er det et par andre relevante cacher på Karljohansvern; GCQFEA har historie om ubåten Utstein, og GCWGG2 har historie om kalkovnene.
Det finnes flere parkeringsmuligheter på Karljohansvern. Koordinatene viser til hovedparkeringen, om det parkeres andre steder oppfordres det til å følge skilting og vise hensyn.
Denne cachen er en nano.
Karljohansvern - KJV
Fra begynnelsen av 1700-tallet lå det en gård her på Karljohansvern som het Horten. Fergetransporten over fjorden var allerede godt etablert, og i påvente av transport overnattet man på gjestgiveriet som etter hvert ble etablert på gården. En komite skulle på begynnelsen av 1800-tallet finne plass for marinens nye hovedverft og base, og på hjemveien måtte de krysse fjorden. De hadde sin overnatting på gjestgiveriet, og på en rusletur i området ble det klart: Her er plassen, det er her det skal bygges for marinen!
Store planer ble lagt, motbør ble møtt og utbyggingen gikk fremover i rykk og napp. På midten av 1800-tallet ble planene om en festningsby lagt bort, men byggingen av forsvarsverket fortsatte. Samtidig begynte byggingen av boliger utenfor området, det som etter hvert ble Horten by.
Karljohansvern i dag er et område med en blanding av private boliger, industri, militær virksomhet, museer, turområder og badeplasser. Man har både spisesteder, overnattingsplasser, rekreasjonsmuligheter og arbeidsplasser på et lite og vakkert område.
Fyllingabatteriet
Batteritangen, eller Fyllinga, ble bygget av fyllmasse fra Kanalen. Det lille havnebassenget ble tidlig tatt i bruk som småbåthavn. Her lå også ishuset som forsynte fiskerne med is og her var mottaket av fisk. Havna ga god le for rokanonfartøyene før de gikk ut i Oslofjorden.
Batteriet i Fyllinga ble bygget i 1871-1876, men tegninger i forsvarets arkiver viser at det forelå planer om å bygge et fort her allerede rundt 1850. Også i 1860-årene finnes det planer for en større utbygging. Her var det også planlagt et fort på motsatt side av kanalen. Den endelige utformingen ble først fastlagt et tiår seinere. De tre batteriene ut mot Oslo-fjorden som ble realisert på Karljohansvern er sjeldne og svært interessante i en militærhistorisk sammenheng. Sett i sammenheng med de tidligere utkastene til fort og batterier, gir de også et innblikk i den våpenhistoriske og fortifikatoriske utviklingen. Batteriet ligger åpent og lett tilgjengelig i et område med sterk friluftsaktivitet. Til tross for at batteriet er blitt utbygget med en overdekkende kommandoplass, er anlegget i hovedsak bevart. En del av murverket bærer imidlertid preg av forfall med noe utrasing av stein.
Batteriet består av to tidligere kanonstandplasser som er plassert i hver sin forsenkede brønn, disse hadde 23 cm kanoner etter Moncrieffs system. Kanonbrønnene var åpne men planlagt beskyttet av et palisadeverk ved krigstilstander.
Brystningsmurene er anlagt av bruddsten, mens den utkragende, øverste delen av muren er dekket av et lag ”Portland Cement”. Denne var skrånende nedover mot sjøen og sikret av en indre stenfylling inn mot brystvernet. Bunnen av kanonbrønnene har fundamenter for pivot (feste og dreiemekanisme) og sideretningsbuer med skinner. Det har vært banketter til infanteriforsvar i hver ende av jordvollen. I vollen mellom kanonbrønnene er det rester av et murt kruttmagasin med tilstøtende kulerom som var murt av bruddstein og med overhvelving i teglstein. Gulvet i magasinene lå under nivået i kanonbrønnene. Mellom brønnene var det en sirkelformet observasjonspost av jord. Denne er i dag omgjort til en overbygget kommandoplass i betong. Det skjedde i 1940 til 1945 da de tyske styrkene også installerte 88 mm luftvernkanoner på de eldste stillingene.
Foto historisk: Marinemuseet, Horten
Kilde Jan Ingar Hansen
Foto: Privat