"DS Bægna" i Killingstrømmen Sluse
[NOR] Om Killingstrømmen Sluse:
Killingstrømmen eller Killingen ligger i sørenden av Sperillen ved Ringmoen, der utløpet av fjorden danner Ådalselva (som Begna kalles mellom Sperillen og Hønefoss). Fra 1868 trafikkerte dampskipet «Bægna» Ådalselva fra Hen via Killingstrømmen og opp i Sperillen og videre til Nes i Ådal og fra 1869 helt opp til Sørum i Begnadalen, så langt Begnaelva var farbar med en så vidt stor båt. Opprinnelig lå det flere papirfabrikker rundt fossene i Ådalselva nord for Hønefossen. Om vinteren sank vannstanden i Begna så mye at flere av sliperiene nedenfor måtte innskrenke driften i mer eller mindre grad. For å unngå dette bygde man i 1888 en dam i Killingstrømmen som kunne holde vannet inne på helligdagene. En ny demning ble bygget 1903-1906. En sluse ble bygget for at dampbåtene skulle kunne passere demningen. Slusen var 35,5 meter lang, 6,3 meter bred og båtene ble løftet 2,1 meter.
Arbeidstegning av slusen
1963 ble en ny demning ble bygd og slusen ble revet. Et system av skinner og vogner ble bygget for å gjøre det mulig for båter å passere demningen. Dette transportsystemet eksisterte fram til 2005. Selv om ting tydet på at tømmerfløting ikke hadde fremtiden for seg, ble man nødt til å gjøre det mulig for tømmer å passere dammen og for slepebåten Bjønn å bli løftet over dammen etter at slusen var fjernet. Men det skjedde aldri. Det ble anslått at Bjønn veide 15 tonn og systemet av skinner og vogner ble dimensjoner ut fra det. Men når man forsøkte å få Bjønn over, så det ut til at hele systemet skulle bryte sammen. Bjønn ble derfor satt tilbake på vannet. Senere viste opplysninger fra verftet at Bjønn veide 24,5 tonn. Bjønn var i drift på Sperillen i noen år og ble deretter solgt til Halden distriktet. Norges eneste båttransport system av denne typen med skinner og vogner har nå blitt fjernet. Trolig skjedde det i 2005 eller 2006. Systemet har blitt brukt svært lite eller ikke i det hele tatt. Men det er jo trist at en slik transportsystem av historisk verdi er nå borte. Vognene er vekk, vinsjhuset er vekk og grøfter for ledninger er fylt med betong. Kun skinnene opp fra vannet på begge sider av deminingen er fremdeles synlige.
Arbeidstegning av båtheisen
[NOR] Ådalskanalen:
Den store samferdselsutbyggingen i Norge på siste halvdel av 1800-tallet baserte seg på en kombinasjon av jernbane båttrafikk på de store innsjøene. Etter langvarige undersøkelser og forhandlinger ble så Drammen- Randsfjordbanen med sidelinje til Hen besluttet bygget den 13. juni 1863. Samtidig ble det bestemt å gjøre elva fra Hen til Sperillen farbar for mindre dampskip. Til dette arbeidet ble det bevilget kr. 40 000. Men før statsmyndighetene vedtok jernbaneutbyggingen, var et stort kanalprosjekt på bane. Det gjaldt intet mindre enn kanalisering av hele Drammensvassdraget, slik at det kunne gå båter fra Drammen helt og opp i Randsfjorden, Sperillen og Krøderen. Dette er hva som måtte til for å komme opp til Sperillen fra Tyrifjorden med et dampskip:
1 dam og 7 fallsluser ved Hønefoss
2 dammer og 9 fallsluser ved Hofsfoss
3 dammer og 2 fallsluser ved Svinefoss
4 dammer og 8 fallsluser ved Hensfoss
Kanaliseringen var beregnet til å koste noe over 4 millioner kroner. Siden Randsfjordbanen ville koste omtrent det samme, ble dette alternativet valgt. Etter at arbeidet med jernbanen var påbegynt, uttalte Ådal formannskap at arbeidet med kanaliseringen, som var besluttet av Stortinget, måtte settes i gang snarest mulig. Denne saken, som fikk anbefaling både av fylket og jernbaneanleggets styre, ble imøtekommet. Departementet ga derfor ordre til at arbeidet skulle settes i gang. Etter undersøkelse av ingeniør Riis og senere av ingeniør Lassen, som er den egentlige bygger av Ådalskanalen, tok man for alvor fatt på arbeidet om høsten 1864. Kanalen var fra først av beregnet for dampskip so stakk maksimalt 3 1/4 fot under vannflaten. Det viste seg under arbeidet, og det har vist seg siden, at vannføring og strøm i dette vassdrag er svært varierende og vanskelig å beregne. Elven skrumper normal betydelig inn midtsommers. De renner som ble bygd i elven senket den laveste vannstanden ovenfor mer enn beregnet. De voldte sterkere strøm i elven ovenfor Nes og førte til elvebrudd, bl.a. i Urula. Ellers viste det seg at dampskipene klarte strømmen. Under prøvefarten 6. juli 1868, første gang et dampskip tvang seg fram fra Hen til Sperillen, flokket folk seg sammen på elvebredden for å se det nye vidunderet. Dampskipet «Bægna» trafikkerte Ådalsvassdraget fra 1868 og hadde frem til 1917 seilt 13.500 enkeltturer. Fram til 1869 gikk båten bare til Nes i Ådal, men da ble ruten utvidet opp Begna til Sørum. Dette var så langt elva var farbar med en så vidt stor båt. Strekningen fra Hen til Sørum utgjorde ca. 75 km. Båten, som kunne ta 162 passasjerer, gikk også under navnet «Danskebåten». Dette på grunn av alle de danskene turistene som kom med den. Da Sperillbanen åpnet i 1926 ble Finsand det sørligste anløpet på ruten. DS «Bægna» ble tatt ut av trafikk den 11. oktober 1929, da båten gjorde siste reis fra Sørum til Finsand. Etter dette overtok en motorbåt fram til båttrafikken ble endelig nedlagt i 1933. Deler av DS «Bægna» med kapteinens kabin befinner seg ved Norsk Jernbanemuseum på Hamar. I 1894 bevilget Stortinget midler til et nytt dampskip, som fikk navnet «Sperillen». Båten ble satt i drift 7. juli 1896 med daglig avgang fra Sørum kl. 8 om morgenen. og fra Hen kl. 1 på dagen.
[NOR] Om cachen:
Cachen er plassert greit tilgjengelig på østsiden av Killingstrømmen like ved brua. Fra stedet er det utsikt mot dammen og restene etter slusen og båtheisen. Cachen er en bison tube. Den inneholder kun logg. Ta med egen blyant.
[ENG] About the cache:
The cache is located easily accessible on the east side of Killingstrømmen near the bridge. From the location there is view to the Dam and the remains of the Canal Lock and boat lift. The cache is a bison tube containing only a log. Bring your own pencil.