Denne serien på 13 cacher tar deg med på en rundtur på Karljohansvern. Turen følger fine stier og noe asfaltert vei, og egner seg fint både til fots, med sykkel og barnevogn.
I tillegg til denne serien er det et par andre relevante cacher på Karljohansvern; GCQFEA har historie om ubåten Utstein, og GCWGG2 har historie om kalkovnene.
Det finnes flere parkeringsmuligheter på Karljohansvern. Koordinatene viser til hovedparkeringen, om det parkeres andre steder oppfordres det til å følge skilting og vise hensyn.
Karljohansvern - KJV
Fra begynnelsen av 1700-tallet lå det en gård her på Karljohansvern som het Horten. Fergetransporten over fjorden var allerede godt etablert, og i påvente av transport overnattet man på gjestgiveriet som etter hvert ble etablert på gården. En komite skulle på begynnelsen av 1800-tallet finne plass for marinens nye hovedverft og base, og på hjemveien måtte de krysse fjorden. De hadde sin overnatting på gjestgiveriet, og på en rusletur i området ble det klart: Her er plassen, det er her det skal bygges for marinen!
Store planer ble lagt, motbør ble møtt og utbyggingen gikk fremover i rykk og napp. På midten av 1800-tallet ble planene om en festningsby lagt bort, men byggingen av forsvarsverket fortsatte. Samtidig begynte byggingen av boliger utenfor området, det som etter hvert ble Horten by.
Karljohansvern i dag er et område med en blanding av private boliger, industri, militær virksomhet, museer, turområder og badeplasser. Man har både spisesteder, overnattingsplasser, rekreasjonsmuligheter og arbeidsplasser på et lite og vakkert område.
Fergeleiet
Fergeleiet lå mellom Kyllinghodet og Møringa inne i bukta der flyfabrikken seinere ble anlagt. Men det var også en brygge på utsiden, den antaes å ha ligget rett nord for det som i mange år var forsvarets skytebane. Dette fergeleiet, Østbrygga, ble brukt i pent vær. Vestbrygga lå på den andre siden av Hortenstangen ved Tjerkebukta eller som den seinere ble hetende Skjerkebukta og ble benevnt som vestbrygga. Restene etter Østbrygga kan enda sees like ved cachen.
I store deler av middelalderen hadde gården Horten sitt fergeprivilegium. Det er vanskelig å si noe om når fergeforbindelsen ble opprettet. Trolig har forbindelsen vært der så lenge mennesker har ferdes over fjorden. Den første nedskrevne kilde om regulær fergeforbindelse finner vi i 1582. Det er biskop Jens Nilssøn som har skrevet en beskrivelse fra en av sine reiser. I bispevisitasbøkene står det at "han dro fra Børre, saa neder til Horten oc saa til søes heim til Oslo.". Videre finner vi i de samme visitatbøkene at det står ”anno 1584 7de mai – fra Oslo til Horten i Borre sogn”.
Rettighetene bonden på Horten gård hadde til å frakte personer over Oslofjorden var eksklusiv innenfor en avstand på en norsk mil i begge retninger. Ingen andre kunne frakte passasjerer over fjorden. Fergen, den største båten skulle ha plass til seks hester og deres oppassere og selvfølgelig båtmannskapet. Det betyr en ganske stor ferge. Passasjerbåten, som var mellomstor, skulle ha plass til 12 passasjerer og mannskap. Den minste var en liten båt som kunne sette over en eller to passasjerer. For de to største båtene var det som regel to manns besetning, men i dårlig vær tre (noen ganger fire).
Kilde: Jan Ingar Hansen
Foto: Privat