Det var moren hans, Gunhild Jonsdatter (født Jamt), som hadde sine slektsrøtter ved Rugelsjøens bredder. Hennes far ‘Jamt-Jo’, var oppsynsmann ved Muggruva, og drev dessuten sin egen gård, Trondalen. En av Jamt-Jos foreldre var kommet fra Jämtland omkring 1660. Fra den tiden hadde de vært smeder og bergmenn ved Røros Kobberverk.

Faren til Johan Falkberget, Mikkel Lillebakken, var også av bondeslekt. Han var fra fjellbygda Os, øverst i Østerdalen. Som unggutt kom han til Muggruva som berggesell. Der ble han kjent med Gunhild Jonsdatter Jamt og giftet seg med henne.

Fire hundre meter nord for Falkberget ligger en annen gård. Den bærer navnet Ratvollen, hvor dikteren bodde fra 1922 etter å ha 15 års fravær. Denne gården ble bygget og ryddet av morbroren og morfaren. På tunet har Johan Falkberget reist dem en minnesten, under symbolet av Kobberverkets eldgamle tegn:

”John O. Jamt 1820-1893, Ole J. Jamt 1843-1912 har ryddet denne vold. Fredet og æret være deres minne.“

Også et annet minne står reist på Ratvollen. Etter at Falkberget i 1922 overtok Ratvollen og bosatte seg der, fikk han flyttet den gamle gruveklokka fra den nedlagte Mugg-gruva ned i tunet. Sørøstover fra gårdene, ved Orvsjøen, ligger Arvedals gruve, og ennå lenger vekk Kongens gruve. Det var i denne gruven at han begynte å jobbe som vaskar-ryss bare 8 år gammel. Han kalte seg nå bonde og han begynte med å lafte hus, fjøs, stall og låve. En smie bygde han også, dessuten ryddet han ny jord. Snart hadde kona Anna 7-8 kyr å stelle. I 1930 fikk han kunstnerlønn og i 1963 offentlig æreslønn. I 1948 bygde han nytt våningshus på Ratvollen, også kalt "gjeldsfengselet".

Johan Falkberget døde på Røros sykehus 5. april 1967 og ble gravlagt på Statens bekostning 15. april 1967. Det gamle våningshuset ble gjort om til museum et par år etter Falkbergets død. Området er alltid åpent. Fra parkeringsplassen på Ratvolden er det merket flere stier i Falkbergets rike. Ved inngangen finnes en liten kafé som selger bøker, kunst og minneting med tilknytning til Falkbergets dikting.

Også i sitt omfattende forfatterskap framstår området rundt Ratvollen tydelig. I de første små fortellingene er miljøet nokså anonymt, men det er ikke tvil om at det er Rugeldalen og Rugelsjøen han har i tankene alt i de første fortellingene som kom som utklippsføljetonger i Fjell Ljom: Mod Lys og Grav (1901), og Når Livskvelden kjem (1902). I 1906 kom Hauk Uglevatn. Det har vært pekt på lyd-likheten mellom “Uglevatn” og “Rugelsjøen”, - og det er nok sannsynlig at det her er en sammenheng. I denne boka er Røros-miljøet for første gang skildret med karakteristiske trekk. Vi får være med på en fargerik framstilling av marked på “Staen”, - altså Røros-martnan. Hans første roman om Eli Sjursdotter (1913) foregår i traktene omkring Tronddalen/Ratvolden. Den første fortellingen som knytter seg helt direkte til gruvenes historie, er Sol(1918). Også der er det Arvedal som er senteret for handlingen, med en viktig forgreining til Tullodden ved Orvsjøen. Christianus Sextus(1927-35) og Nattens brød bøkene om An-Margritt (1940-59) skulle i tillegg være kjent for de fleste.