Prinsdal Traditional Cache

Prinsdal er et boligstrøk i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Strøket avgrenses av Hauketo i nord, Holmlia i vest, Grønliåsen i øst og Oppegård i sør.

Frem til 2. verdenskrig var Prinsdal et jordbruksområde med tre bondegårder, noen ganske få villaer og et betydelig antall sommerhytter. Etter at Aker kommune ble slått sammen med Oslo 01.01.1948 skjøt imidlertid utviklingen fart i Prinsdal. Noenlunde midtveis mellom Ljabru Hovedgård og grensen mot Oppegård ligger nemlig Lerdal gård, som var blitt kjøpt opp av Aker kommune i 1920. Like etter kommunesammenslutningen ble gårdens innmark regulert til boligformål, og et stort antall horisontal- og vertikaldelte typehus ble oppført på Lerdal i perioden 1948-50 i regi av OBOS.

Foruten svenskehusene ble det også oppført et betydelig antall småhus i regi av private utbyggere. Takket være et samarbeid mellom Oslo kommune og Husbanken fikk nemlig småbarnsfamilier anledning til å bygge tomannsboliger på kommunale festetomter.

Kravet om tomannsboliger var et viktig ledd i bekjempelsen av boligmangelen i kommunen. Byggherren skulle stille en utleiebolig til disposisjon for ytterligere én familie, og slik sett oppnådde man en maksimal utnyttelse av såvel husene som de ca. ett mål store tomtene. Samtidig betydde denne kombinasjonen av kommunalt og privat initiativ svært mye for å løse et omfattende samfunnsproblem.

SKOLETILBUDET

Da utbyggingen i Prinsdal pågikk for fullt ved inngangen til 1950-tallet, var barna i distriktet henvist til skolegang på Ljan skole 3 kilometer unna. I 1952 var imidlertid den første av bygningene på Prinsdal skole ferdig, og en stor del av dalens yngste fikk dermed redusert skoleveien til en tredjepart. På grunn av plassmangel måtte imidlertid noen klasser undervises i lokalene til Hauketo og Prinsdal Vel.


Ved inngangen til 1960-årene stod også 2. byggetrinn av Prinsdal skole ferdig, og dermed var man i stand til å dekke skolebehovet for alle barna i dalen. Et viktig skritt videre var innvielsen av en ny og moderne gymnastikksal med scene i 1965 - da kunne man endelig flytte kroppsøvningstimene ut fra de primitive lokalene i den eldste av bygningene. På åttitallet kom ytterligere en ny fløy til mellom skolebygget fra 1960 og den nye gymnastikksalen. I 1968 ble så Hauketo ungdomsskole (7. til 9./10. klassetrinn) anlagt like nord for Prinsdal skole, og dekket i tillegg til nærområdet også Holmlia, Klemetsrud og Ljan.

FRITIDSKLUBBER

Lerdal gård skulle også komme til å huse en av av Oslos eldste fritidsklubber. "Låven" har vært i drift siden 1950-tallet, da midtseksjonen av driftsbygningen på Lerdal gård ble revet og de to endepartiene rehabilitert og pusset opp. I den vestligste delen ble fritidsklubben etablert, og den har i alle år holdt åpent hus for ungdom på tirsdags- og fredagskveldene. Andre aktiviteter for barn og ungdom.
Idretten har lange tradisjoner i Prinsdal, likeledes korpsmusikk og speideraktiviteter. Skolekorpset var henvist til å øve i klasserommene eller i vestibylen i den nye gymnastikksalen på Prinsdal skole, mens speiderne inntok loftet i den gamle stallen på Lerdal gård. De sportsinteresserte hadde naturlig nok langt større plass å boltre seg på - det være seg idrettsbanen, en trettimeters hoppbakke, utallige løkker, Grønliåsen samt skogpartiet mellom Lerdal og Holmlia.

DET GODE LIV

Ønsket man en bedre middag, et karbonadesmørbrød eller kanskje en kald øl på varme dager, kunne man også få dekket dette behovet. Rett sør for den gamle steinhvelvbrua over Ljanselva lå nemlig

"KONTOEN"

eller Hauketo kro som var det offisielle navnet. Rundt 1970 ble imidlertid etablissementet avviklet.

Statens Filmsentral har lange tradisjoner når det gjelder ambulerende kinovirksomhet. På Hauketo og Prinsdal Vel var det regelmessige forestillinger i helgene, noe som imidlertid gradvis opphørte ettersom det ble etablert permanente kinoer på Kolbotn og Lambertseter.