Breidablik var lenge det eneste folkeskolebygget i Haugesund. Etter by utvidelsen i 1911 ble Hauge skole en del av bysamfunnet. I 1915 åpnet småskolen på Risøynå. Den var fra starten en felles skole for barn på de tre laveste skoletrinnene. Når høst- og vinterstormene pisket langs Smedasundet, var det ofte utrygt å sende skolebarna fra Risøynå til fastlandet. Resultatet var at de fikk mange fraværsdager. Det, samme med at Breidablik var sperngt, var det trolig den viktigste grunnen til at småskolen ble bygd.

Mursteinsbygningen = gutteskolen

Gul murbygning = jente skole

Det var tydelig skille mellom gutter og jenter. Nordre bygning var for gutter og lærere, mens sørligste bygning var for jenter og lærerinner. Til og med i skolegården var gutter og jenter delt. Dette ble gjort med en hvit stripe i skolegården.

På vestsiden av nordre bygningen og opp mellom bygningene kom skolebakken. Denne ble brukt til å ake i om vinteren.

Teine, sang, heimkunnskap ++ var i den gule murbygningen der som jentene holdt til. I kjelleren på jente skolen var det dusjer i et rom og toaletter en annen plass. I sammenheng med gutteskolen er det byget et bygg (NØ) som er gymsal og garderobe. I kjelleren her var det toaletter for guttene.

1. til og med 3. klasse kunne guttene ha lærerinne, men fra 10 års alderen kunne de bare ha lærer. Dette gjorde det dyrere med skolegang fra 10 års alderen. Kvinnelige lærere ble kalt lærerinner og de tjente mindre en lærerne som var mannlige. På grunn av dette var det nok mer lærerinner frem til barna ble 10 år.

Dette er noe som er helt utenkelig i dagens samfunn.

Med over 100 ansatte er vi i dag Haugesund kommunes største skole med ansvar for å yte tjenester innen undervisning, opplæring og veiledning for barn, unge og voksne. I løpet av inneværende skoleår vil mer enn 1200 brukere få et tilpasset og variert tilbud ved en av våre 5 avdelinger. Den eldste delen av skolekomplekset (nord) er bygget i 1894. Avløste bl.a. skolebygningen på Bytunet.

Upusset tegl i fasadene er karakteristisk for typen historisme som bygningen representerer. Forbildene for dekoren er gotisk allmen-arkitektur. Funksjonen som skolebygg og disposisjonene med oppganger, korridorer og store klasserom er moderne. Utformingen av kombinerte skorsteiner og luftepiper vakte spesiell interesse da bygningen var ny. Skolekomplekset ble utvidet med en ny bygning mot sør i 1905, tegnet av N. Haaheim. Sammen med tidligere Sjømannskolen er "Breidablikk-høgden" vernet ved reguleringsbestemmelser. Disse og andre store bygg i beltet til Rådhuset har kommunale funksjoner.

Før i tiden var det veldig vanlig at rederne gav gaver til byen. I dette tilfelle var det Skipsreder R.G. Hagland som gav i 1927 Grytå til Haugesund kommune med klausul om at tomta skulle brukes til lek for barn og unge. Denne klausulen har hindret kommunen i å bruke Grytå til for eksempel parkeringshus. I dag er det noen som ønsker å bruke Grytå til svømmehall. Fra starten var det en grusbane med 2 mål, men nå er det volleyballbane og lekeplass.