GC32HE2 Unneland gård - et kulturminne (Traditional Cache) in Vestland, Norway created by vido

GC32HE2 ▼

A cache by vido_ Message this owner

Hidden : 9/19/2011

Difficulty:

Terrain:

Size: Size: regular (regular)

Join now to view geocache location details. It's free!

Watch

How Geocaching Works

Please note Use of geocaching.com services is subject to the terms and conditions in our disclaimer.

Geocache Description:

Bruk tall i GC-kode for å åpne låsen på cachen.
Eier av gården kjenner til, og har tillatt plasseringen av denne cachen.
Use the numbers in the GC code to open the lock.
The landowner has allowed me to put a cache at this location.

Unneland og Lid er en vakker og flat jordbruksbygd som ligger mellom Gulfjellet/Livarden og ned mot Haukelandsvannet i Arna I Bergen. Unneland har lange historiske tradisjoner som jordbruksbygd, med drift fra før 1000-årsskiftet. Unneland var før utskiftingen i 1839 den største gården i Arna. Også nabogården Lid var regnet som en stor gård. Det er i dag dessverre nesten ikke spor igjen etter gården Lid.

Gårdshus

Unneland gård anno 2011

Arne Unneland eier slektsgården Unneland som har vært i familiens eie siden 1839. Siden 2002 har det pågått omfattende restaureringsarbeid. Det verneverdige sammenbygde tunet, også kalt Ottogarden, er 45 meter langt og består av vestlandshus, låve og fjøs. Fylkeskonservatoren i Hordaland skriver bl.a. i brev av 7. nov. 2007: «Det er få anlegg igjen av denne types som viser en gammel lokal byggeskikk. Anlegget har derfor høy lokal og regional kulturminneverdi...» Norsk kulturminnefond har ved flere anledninger gitt støtte til restaureringen av gården. Restaureringsprosjektet er en kontinuerlig prosess, men i dag fremstår gården i ny prakt med svært godt bevarte detaljer fra svunne tider. Låven er et grindverksbygg hvor eldre tiders håndverk kan nytes på nært hold.

Kart Unneland

Bosetning på Unneland
Å tidsfeste eksakt når de første bosetterne slo seg ned på Unneland er ingen lett oppgave. En undersøkelse av lendmannsgårder på Vestlandet viser at det kan være en sammenheng mellom eiendomsforhold og graver. Det kan se ut som om de som var frie og selveiende bønder gravla sine bønder. Det gjorde ikke de som styrte gårdene for store jordeiere.

Gårdsnavnene er noe av det eldste kildestoffet vi har. Navneforskere har kommet nærmere en tidsangivelse på en mengde gårdsnavn som har felles endelse, for eksempel - heim, -vin,-land m.fl. På Sørvestlandet, der man har grunnlag for å sammenligne med arkeologiske dateringer finner man at gårder med endelsen -land kan være fra eldre jernalder. Navnet ble også brukt i vikingtiden. Store gårder er ofte også de eldste gårdene.

Unnelang gård var en stor gård. I forbindelse med skatteinnkreving i 1647 ble det satt opp skattelister med datidens verdisetting uttrykt i landskyld. Dette er en årlig avgift som leilendinger betalte til jordeieren for bygslet jord og utgjorde omtrent en sjettedel av det gården kunne produsere. I 1647 ble landskylden oppgitt i naturalia; kuskinn, smør, sauer, korn, mel eller malt. Et vanlig mål var smørlaup, dette tilsvarer 15,43kg.
Unneland gård hadde i 1647 en landskyld på 6,33 lauper smør, noe som var svært mye på den tiden. Dette var også den største gården i utstrekning, med klare grenser også i utmarken. Både størrelse og gårdsgrenser peker langt bakover i tid, men siden den er en -landgård er sannsynligvis området i begynnelsen ryddet av en av de eldre gårdene, enten Haugo eller Borgo. Gårdsnavnet er skrevet på forskjellige måter fra 1323. Selv om det mangler håndfaste bevis, tyder både navn og størrelse på at gården alt var bosatt i folkevandringstiden.

Unneland er nevnt første gang i 1323; da solgte Jonsklosteret 12 månadsmatbol jord i gården for 18 merker brent sølv til Munkeliv kloster. I 1427 satt klosteret med i alt 37 månadsmatbol i Unneland og eide trolig mesteparten av jorden. I jordbøker fra 1590 og 1610 finner vi to tun; Unneland og Øver Unneland. Unneland ble trolig delt i to tungårder i mellomalderen. Innenfor Unneland sitt gårdsområde ligger flere bruk med egne navn; Ramsdalen, Bjørndalen, Minna og Unnelandsneset. Disse var husmannsplasser på 1700-tallet og ble ikke matrikulert som egne bruk før i 1839.

Eierskifte
kart 1805

Danmark-Norge var innblandet i flere kriger fra 1620-årene frem til 1660. Krigene kostet penger og staten opparbeidet seg etterhvert stor gjeld. I 1661 lånte Adelus Pedersdotter Krag kongen penger og fikk Unneland i pant. Senere ble mye av krongodsene solgt. Kjøperne var som oftest danske adels- og embetsmenn.

Unneland gård ble før dette drevet som en avlsgård. Avlsgårder skulle produsere varer til eigeren eller til den som satt med bruksretten. Når eieren drev gården selv ansatte de en rådsmann eller pakter med tjenestefolk. Ofte la avlsgårdene under seg andre gårder som underbruk. Etter eierskiftet ble ikke driftsmåten endret, men Unneland ble nå et proprietærgods for eierne. Hensikten var fremdeles å tjene penger, men i tillegg skulle gården være et «fristed på landet» for eierne hvor de kunne bo i kortere eller lenger perioder.
På et kart over Unneland fra 1805 skimter vi bygningene på gården. De store bygningene lå rundt et åpent firkantet tun og må ha skilt seg mye ut fra de andre gårdene i Arna.

Knut Geelmuyden eide Unneland tidlig på 1700-tallet. Han var plaget av at kyr kom over fra Holo og Takkvam og inn på hans slåttemarker og ville ha forpakterne til å gjerde inn beitelandet sitt. Det ble ikke noe av inngjerdingen den gang, men Geelmuyden truet med å gjennomføre inngjerdingen hvis problemet fortsatte. Unneland leide bort sommerbeite til flere gårder i Fana, men i 1776 kunngjorde Otto Ocken, som da eide Unneland, at han ikke lenger ville leie bort beite innenfor Kurlatjørni og Svartavatnet. Grunnen var at de hadde hatt problemer i tidligere år med at kyrene som hørte til på gården ble jaget bort fra beitet og spredd utover fjellet. Ocken hadde ikke fått erstatning for disse skadene og var lei. Fremmede dyr som kom inn på hans område ville heretter bli stengt inne og først sluppet fri når eieren gjorde opp for seg. I 1787 inngikk Ocken og Vilhelmina Formann en avtale om eiendomsretten i utmarken mellom Unneland og Øvre Romslo.
I 1839 ble storgårdsdriften på Unneland avviklet, daværende eier I.C. Wiese krevde skyldsetting på gården. Når verdien var fastsatt begynte han å selge deler av gården og 12 nye driftsenheter ble skilt ut i løpet av dette året. De 12 nye brukene på Unneland var Ottegarden, Margaretagarden, Doroteagarden, Danielsgarden, Okkenneset, Okkensgaveneset, Hardbalen, Ramsdalen, Søre Bjørndalen, Nordre Bjørndalen, Søre Minne og Nordre Minne.

1900