Maus: En overlevendes fortelling er en tegneserie av Art Spiegelman som forteller hvordan Arts far, Vladek Spiegelman overlevde andre verdenskrig og holocaust som polsk jøde. I tillegg handler boken om forfatterens til tider problematiske forhold til sin far, hvordan morens selvmord påvirket begge, og hvordan krigens sår forplanter seg nedover gjennom generasjonene. Gjennom boken blir forskjellige grupper med mennesker portrettert antropomorfisk. Jøder blir portrettert som mus (tysk: Maus), tyskere som katter, franskmenn som frosker, polakker som griser, amerikanere som hunder og så videre. Dette er hentet fra barnetegneserier, og er samtidig en ironisk kommentar til nazistisk propaganda under krigen, som gjorde akkurat det samme.
Mesteparten av historien ble trykket bit for bit i RAW, en tegneserie-antologi Spiegelman var redaktør for. Den første delen sto på trykk allerede i 1972. Den siste delen kom i bokform i 1991. Maus har kommet ut i norsk oversettelse i to versjoner: Først i to bind i 1987 (bind 1: Far min blør historie og bind 2: Og her tok vanskane mine til), så i en ettbindsutgave i 1993. I 1992 vant boken Pulitzerprisen, og i 1993 den norske Sproingprisen for beste utenlandske tegneserie.
Arthur ”Art” Spiegelman (f. 1948) ble født i Stockhom, men flyttet som ung til USA sammen med foreldrene. I 1960- og 1970-årene figurerte han som en av de store kreftene innen det amerikanske undergrunnsseriemiljøet. Han begynte som profesjonell tegner som 16-åring og bidrog til blader som Real Pulp, Young Lust og Bizarre Sex, under pseudonymer som Joe Cutrate, Skeeter Grant og Al Flooglebuckle. Han har i tillegg vært med på å etablere de to tegneserieantologiene Arcade og RAW.
Kilde: Art Spiegelman: Maus. Historia til ein overlevande. Oslo: Cappelen, 1993 og Wikipedia.
Tegneserier er en form for visuell kommunikasjon der en historie eller situasjon blir skildret gjennom flere tegninger eller bilderuter som er stilt etter hverandre i en rekkefølge eller serie. Tegneserier er vanligvis tegnet og utstyrt med korte tekster, gjerne i form av snakkebobler, men kan også bestå av for eksempel manipulerte fotografier og utelukkende grafiske symboler. Noen definerer tegneserier som en kommunikasjonsform der en forener billed- og fortellingskunst, mens andre betrakter tegneseriene som en selvstendig kunstart, en egen litterær sjanger og et eget massemedium på linje med film, avistegning, bildebøker og andre fortellende bildeuttrykk. (Scott McCloud: Understanding Comics: The Invisible Art. New York: Paradox Press, 1993. Her etter Wikipedia.)