(English: Please see below)
Det høyeste punktet i Stensparken kalles Blåsen. På selve toppen står et trigonometri-punkt plassert der på slutten av 1800-tallet i forbindelse med landmåling. Det er en fin utsikt over byen, men løvtrær rundt toppen som har fått vokse seg høye sperrer endel på vår og sommer og tar bort noe av den luftige følelsen stedet må ha hatt da det fikk navnet sitt i Kristiana-tiden.
Høyden består av vulkansk sten som har tålt istidens erosjon bedre enn områdene rundt og derfor ligger høyt i landskapet i dag. Den skurte steinen man får under føttene om man tar stien på nordsiden av toppen bærer tydelig preg av en dramatisk geologisk historie. (mer om Blåsens geologi lenger ned på siden)
Rundt trig-punktet, som er en granittblokk med en metallbolt i midten, er det oppmurt et skiferbelagt platå. Under dette skal det ha vært en gravhaug som ble utgravd i 1870 hvor det skal ha blitt funnet skjeletter og jernredskap begravet. Man kan fremdeles skimte restene av en bygdeborg fra jernalderen.
Området har vært brukt til rekreasjon for lokalbeboerne i århundrer. Sigrid Undset (1882-1949), som vokste opp i området, omtaler stedet som "det lille fjeldet", en tumleplass for barna, særlig om våren "for da kunde de plukke harelabb og bleke bakkevioler i det snaue vissne græs, og de røde sprækkefærdige knopperne paa nypetornbuskene spiste de". Nypetornbuskene kan du fremdeles oppleve på vei til denne cachen.
Ikke alle beskrivelser av Blåsen og området rundt var like positive. Denne skal være fra 1920-tallets aviser:
"… et yndet tilhold for lumske eksistenser. Ingen dame av nogensomhelst alder tør legge hjemveien forbi Fagerborg kirke, efterat det er blitt mørkt … (der) lever lassisene og tilfeldige elskende par et herlig tøileløst liv blant buskene; pene små barn med gule krøller, som troskyldig leker gjemsel der om dagen, skjærer sig på flaskeskår og søler sig til i urensligheten (…)". (kilde: Parken på byens tak av Bård Alsvik, i byarkivets Tobias.
Om du finner en barndoms eng eller lumske eksistenser som lever et tøylesløst liv blant buskene vil avhenge blant annet av tidspunktet du velger å dra på.
Om Cachen
Cachen er en sort sylinder kamuflert med sort tape. Det er ikke nødvendig å gå på utsiden av gjerdet for å finne cachen.
Om Blåsens geologi:
Fra Tom Andersens Geologien i Sentrum (kart og tekst gjengitt med tillatelse) :
K.O. Bjørlykkes kart fra 1890-årene viser hvorfor Stensparken står fram som et markert høydedrag. Det grønne, uregelmessige båndet som snor seg gjennom parken og fortsetter videre langs Rosenborggata og nedover i byen er en tykk, magmatisk gang som skjærer gjennom sedimentære bergarter av ordovicisk alder. Gangen er så hard og motstandsyktig overfor erosjon at det som i dag er Stensparken står fram som et høydedrag. Tidligere var dette kjent som Nattmannshaugen og Korpeberget, fordi nattmannen - dvs. byens rakker og renovasjonsmann - hadde opplagstomt for sine varer her (på St. Hanshaugen begrov man døde hester - byens parker har en omskiftelig historie....). K.O. Bjørlykke undersøkte gangbergarten mikroskopisk og fant at den hadde en litt forskjellig sammensetning fra andre gangbergarter i Oslofeltet, og foreslo derfor å kalle bergarten "natmanhaugit". Navnet ble aldri anerkjent, og var nok foreslått for å terge professor W.C. Brøgger som var landets ledende petrograf på den tiden, særlig kjent for å ha satt navn på en rekke av Oslofeltets bergarter (nordmarkitt, larvikitt, lardalitt etc. etc.). I moderne petrografisk nomenklatur er gangen rett og slett en syenitt.
In English, please! Blaasen is the highest point in Stensparken, an urban park in Oslo, and the highest point in inner Oslo. On the peak is a trigonometric point consisting of a granite block with a metal bolt in the center that was erected in the 1890s when Oslo, then Kristiania, was being mapped.
The base around the trig stone is said to cover a grave mound that was excavated in the 1870s, yielding bone/skeletons and iron implements. There are also faint traces of an iron age hill fort. This has been mentioned by amongst other the writer Sigrid Undset (1882-1949), who grew up in the area. She described it as a place where the children could play, picking flowers and enjoying nature. Other descriptions of Blaasen have been less kind, one newspaper in the 1920s printed that it was "a beloved haunt for the insidious existences", bums and couples fleeing the prying eyes of the city, and alluded that the children playing there in the daytime would step on the broken bottles and dirty themselves on "the uncleanliness" left by the night-time inhabitants. Which type of persons, if any, you encounter on your visit will depend upon the time you choose to go.
A geologic map of the area from around the time the trig stone was erected can be seen above. The green belt passing through the middle of the park is a volcanic rock, much harder than the surrounding sedimentary rock. After erosion by the ice age and by weather, this hill now rises above the surrounding landscape. The scoured rock can be seen particularly well on the path leading north from the peak
About the cache: The cache is a tube covered in black tape. Please take care to close the lid properly, to avoid water seeping in. It is not necessary to go outside the fence to grab the cache.