halloween, kvelden 31. oktober, natten før allehelgensdag, feires ved at barn deltar i maskerte opptog i nabolaget hvor de truer med rampestreker og tigger godter. Skikken er tradisjon i USA og synes i senere år å ha fått et gjennombrudd i Norge.
Historikk:
Den amerikanske skikken har sine røtter i den katolske allehelgensdag som har tatt opp i seg trekk fra flere hedenske høstfester, bl.a. den romerske festivalen for Pomona og kelternes fest for dødsguden Samhain. Denne natten mente man de døde kunne ferdes fritt – de reiste rundt i store følger med nisser, alver og annet skrømt (oskorei, den ville jakt). I Irland på 1800-tallet var det flere steder vanlig at ungdom gikk i maskerte følger mellom gårdene på halloween. De spiste matoffer som var satt ut for de døde og gjorde pek. I England var det vanlig at ungdommen gikk i forkledning fra dør til dør og ba om sjelekaker. I protestantiske land sluttet allehelgensdag å være helligdag (i Norge skjedde dette i 1770), men i England ble den katolske festen erstattet av den sekulære Guy Fawkes' Day som har lignende trekk.
I USA fikk feiringen sin moderne form på slutten av 1800-tallet. I 1930-årene ble det drevet kampanjer mot den, men husmødrene ufarliggjorde skikken ved å rette den mot de yngste barna og invitere opptogene inn i huset. På spørsmålet «Trick or treat?» ('Rampestrek eller godbit?') fikk barna så godterier. Den sterke dødssymbolikken i amerikansk halloween-feiring med skjeletter, hodeskaller, flaggermus og blod, er ikke hentet fra de britiske høstfestene. Her kan den meksikanske katolske allehelgensdagen – de dødes dag – ha vært en inspirasjonskilde.