I skogen på Tonstøl ligger restene etter
radarstasjonen tyskerne brukte under annen verdenskrig. Den ble
bygd i 1943 og var i virksomhet til krigen sluttet. Det var ikke
mange som visste at det var en radarstasjon som ble bygd her. Den
alminnelige oppfatningen var at dette var en lyttestasjon for å
lokalisere skip i Skagerak. Men sannheten var at dette var en
av Luftwaffes radarstasjoner. Radaren hadde som hovedoppgave å
oppdage allierte fly, spesielt de bombeflyene som kunne komme
nattestid. Grunnen til at radaren (Frøya-antennen) ble
plassert her, var trolig at det var planer om å bygge en flyplass i
området.
Det tar bare ca 20 min å gå opp dit fra hovedveien
på traktorvei og litt utydelig sti opp mot toppen.
Freya
(Radar)
Fra
Wikipedia, den frie encyklopedi.
Freya gerät var en radartype utviklet i Tyskland på 1930-tallet. De første operative
testene tok til i 1937, og radartypen ble bestilt til og installert
på tyske
marinefartøyer i 1938. Radaren var oppkalt etter den norrøne
gudinnen Frøya.
Freya-radarer var ment som deteksjonsradarer for å detektere fly på
lang avstand. Maksimal rekkevidde var ca 160 kilometer. Radaren var
ment å samarbeide med en større radar, FuMo 214
«Würzburg-Riese», som var tyskernes primære målfølgende
radar.
Radaren opererte med en bølgelengde på 1,2 meter, 1/10 del av
bølgelengden til den daværende britiske radarkjeden Chain Home. Chain Home var
bygget ut langs hele den engelske kysten som vendte mot det
europeiske fastland. Freya benyttet i tillegg en mye mindre
antenne, som gjorde den mer anvendelig, og hadde bedre oppløsning,
som gjorde det mulig for operatøren å skille mellom mål, avgjøre
målets størrelse og ikke minst å skille mål fra radarstøy.
Ulempen var at Freya tok lang tid å bygge, og at utstyret var
mye mer komplisert enn Chain Home-radarene. Dette gjorde at Freya
(eller tysk radar generelt) ikke var spesielt utbredt, og i alle
fall ikke på begynnelsen av krigen. Utviklingen av nye og
forbedring av eksisterende radarsystemer i Tyskland fikk også en
knekk da den tyske overkommandoen i 1940 gav ordre om å kansellere
alle prosjekter som ville ta mer enn ett år å fullføre. Ved krigens
utbrudd i september 1939 var bare åtte radarsett på land operative,
mens det senere ble bygd et stort antall. Freyastasjoner ble bygget
en rekke steder i Norge i løpet av krigen. Et sted var på Hankø med samvirkende to
«Würzburg-Riese» noe sør for Onsøy kirke.
Freya var i bruk gjennom hele krigen.
Info om radaren på
Stabbestad:
| Freya LZ -
Stabbestad |
mål (cm) |
| Lengde, horisontale bærebjelker |
848 |
| Lengde, horisontale bærebjelker, ytre
segmenter |
112.5 |
| Lengde, horisontale bærebjelker,
hovedsegmenter |
311.5 |
Avstand mellom bærebjelker (i hver rad
med antennesegmenter) |
86.5
cm |
| Bredde (trekantform) bærebjelker |
32 |
| Bredde antennesegmenter |
56 |
| Høyde antennesegmenter |
249.5 |
| Høyde 3 antennesegmenter |
748.5 |
Avstand fra ytterpunkt til ytterpunktav hvert
benpar
(målt fra senter til senter av de ytre festene) |
620
cm |