Risør kommune har i underkant av 7000 innbyggere, og omtrent halvparten bor i tettstedet Risør. Kommunen har et areal på 191,5 km2, hvorav 6 km2 er dyrket mark og 126 km2 er skog.
Byen har alle nødvendige servicefunksjoner: Bensinstasjoner, marinaer, bilverksteder, banker, vinmonopol, post, apotek og et rikt og variert forretningsliv.
Kunstbyen Risør er kjent for sine gallerier og sine dyktige kunsthåndtverkere. Forståelsen for bygnings- og miljøvern er stor i trehusbyen Risør. Dette gjelder både i administrasjonen, blant politikerne og huseiere. For sitt aktive vernearbeid fikk Risør kommune Maihaugenprisen i 1990. I 1991 ble det egen godkjent reguleringsplan med formål å bevare Risør sentrum som antikvarisk spesialområde.
Risør båtbyggerier er kjent for sine trebåter; skøyter, redningsskøyter og sjekter. Byen har dypvannskaier, en større slipp på Skomakerskjær, 2-3 mindre slipper for småbåter, og utkjøringsramper for småbåter. Kommunen har reparasjonsverksted for små og store båter og flere verksteder for påhengsmotorer. Det drives også med utleie av småbåter. Byen har god gjestebryggekapasitet, motorbåtsenter på Risøya, seilsenter på Finnøya og mange gode uthavner; eks. i Bommen, Gjøhavn, Breibukt, Perleporten og i våre fjorder. Taxirute går til badeplasser, fiskeplasser og til offentlige friområder i skjærgården.
Byens historie
Risør kommune ligger i Aust-Agder fylke. Navnet kommer av Risøya, en øy utenfor byen som er bevoktet med kratt (ris). "Den hvite by ved Skagerrak" har ekte sørlandskarakter og er en av Europas best bevarte trehusbyer. Byen har storslåtte patrisiergårder langs et idyllisk havneområde. Risør er en av Sørlandets eldste byer og hollendernes tømmerfart fra 14-1500 tallet gjorde den til ladested under Skien i 1650.
Da Kristiansand ble opprettet, beordret man Risørs borgere å flytte dit, en henstilling som ikke ble fulgt. I begynnelsen av det 18. århundre hadde Risør større tollinntekter enn Kristiansand, hvilket førte til at byen i 1723 fikk kjøpestadsrettigheter.
I krigstiden 1808-1814 utfoldet byen en ganske livlig kaprerfart. I løpet av 19. århundre fikk byen en anselig seilskipsflåte, men ved overgang til damp gikk flåten sterkt tilbake.
Etter den store bybrannen i 1861, hvor hele 248 bygninger forsvant, ble Risør nyregulert. Det gamle stednavnet Øster-Riisøer ble benyttet helt frem til 1905, da Risør ble den offisielle skrivemåten. Etter sammenslåingen av kommunene Risør og Søndeled i 1964, ble Risør valgt som kommunens navn.