Landbruksskolen

Den aller første landbruksskolen i vårt fylke (Nedenes amt) kom i gang alt i 1847 - på Nes Verk. Etter kort tid blei denne skolen flytta til Setesdal. Fra 1896 var det landbruksskole på Langtveit i Holt, i et bygg som nå står på Lunde (Fjellstova). Nåværende landbruksskole kom i gang i 1907, etter at fylket hadde overtatt mesteparten av den gamle prestegården. Skolebestyrer Martin Kringlebotten inviterte gutter over 18 år til et halvannet års teoretisk/praktisk kurs, der undervisningen var gratis, og der åtte elever fikk fritt opphold. De andre måtte betale fra 60 til 120 kroner per måned for kost og losji. 20 elever var med på det første kurset. Etter hvert fikk internatet plass til 36 elever på dobbeltrom, og dessuten til ti elever på fire rom på Goderstad. Skolen hadde matsal, men verken gymnastikksal eller bad.

Etter 1. verdenskrig (1914-18) kom det noen år med stor søkning til landbruksskolen. Langt fra alle ungdommene som søkte om plass, kom inn. Spørsmålet om nybygg meldte seg, men så kom det økonomiske tilbakeslaget. I 1923 sto likevel den staselige hovedbygningen ferdig – den som fortsatt er i bruk. Landbruksskolen kunne da tilby:

1. Et halvannet års jordbrukskurs, med praksis på skolegården i sommertida.

2. Et to vinters jordbrukskurs, med praksis på en veldrevet gård eller heime

3.Et halvannet års pratisk/teoretisk hagebruks- og småbrukerkurs, med praksis på skolegården

Både tjueåra og trettiåra var økonomiske problemår, og etter at hovedbygningen sto ferdig, var det vanskelig å skaffe penger til store investeringer. Så kom 2. verdenskrig, og nye vansker meldte seg. Men den første jordbrukstraktoren blei innkjøpt. Motoren var på 28 hestekrefter, og den måtte startes på bensin, men kjøres på parafin på grunn av rasjoneringa. Med tanke på matauken blei plenen mellom bygningene pløyd opp til potetdyrking. Søkertallet var i 1944 oppe i 97. Etter lange drøftinger kom det første kombinerte skog/jordbrukskurset i gang i 1952, og året etter fikk skolen si eiga sag. På denne tid var det drøftinger om obligatorisk landbruksopplæring for folk som ville drive gård, men dette blei avvist.



På 1960-tallet brant det et blått lys for landbruksskolen på Holt. Søkertallet gikk ned til 20, medrekna lærlinger, og tidvis hadde skolen fleire lærere enn elever. Men nye tilbud blei lansert, og ”Den grønne bølgen” førte til at ”grønne” fag blei populære, ikke minst blant jenter. Med ungdomskurs, kombinert grunnkurs og studentkurs m.fl. kom skolen etter hvert over kneika. Den nye rektoren, Ole Nedrebø, viste initiativ, og ville samle all videregående utdanning på Holt. Slik gikk det ikke, men 1978 blir stående som et kronår i skolens historie. Da kom filialen i Åmli i gang. I 2000 var elevtallet oppe i 110, med 43 på grunnkurset. Fra 1. august 2004 var de videregående skolene i Holt og Tvedestrand slått sammen til én administrativ enhet.