Fabrikken ved Åroselva
Et lite stykke før du
(nordfra) kommer inn til Åros sentrum, ligger noen gammel
fabrikkbygninger nede ved elva.
Det er ikke få virksomheter
som har hatt sitt tilhold i disse bygningene i årenes
løp.
Her er litt
historikk.
Røken Klædesfabrikk
Det hele begynte med at
eier av gamle Åros, Kristian Åros i 1898 solgte en liten foss med
tilhørende grunn til fabrikkeier A.J.
Hillestad og disponent A. Nilson. Disse herre anla her Røken Klædesfabrikk. Det ble bygget en dam, og med en
fallhøyde på ca. 7 meter, fikk man tilstrekkelig vannkraft til
drift av fabrikken. Det ble installert 2 turbiner som gav 100 hk,
og ved liten vannføring i elva, kunne man supplere med
damp.
Fabrikken hadde til tider
1500 spindler og 30 vevstoler i drift.
Det fantes også eget farveri og
appretur. Rundt 1930 beskjeftiget bedriften ca. 50 ansatte.
Arbeidervernet var nok ikke særlig påaktet den gangen. Kjell Hansen
forteller at deres tante Helga jobbet der som 14 åring. Fabrikkens
drift ble hele tiden ledet av disponent A.Ohlson som i 1913 også ble eier. Kjell kan
fortelle at også disponenten ristet betenkt på hode da han ble klar
over Helgas alder.
Da fabrikken ble nedlagt i
1930, fikk mange av de ansatte jobb på Heggedal.
Åros
Keramikkfabrikk
I 1936 sto Oslomannen
Bodvar Amb som eier av lokalene.
Herrene Sørum fra Oslo og Jahr fra Sandnes startet dette året opp
Åros Keramikkfabrikk på stedet. Som disponent ble ansatt Astrup fra
Oslo, mens fondsmegler Ragnar Hoff ble direktør. Det var folk fra
keramikkmiljøet i Sandnes ved Stavanger som var drivkraften og
kunnskapen ved opp- starten. Gravern og
Gann keramikk er kjent fra den tiden.
Men også lokale krefter ble benytte i stor grad. Flere fra familien
Follestad var ansatt ved fabrikken, og spesielt er Knut Follestad
nevnt som en meget dyktig dekoratør.
Keramikkprodukter fra Åros
ble sendt landet rundt, og også en del gikk til eksport. Den hadde
ry på seg for å være meget solid og med en fin glasur. Dekorasjonen
ble til i det såkalte «Jomfruburet», der to unge damer til
stadighet var beskjeftiget.
Trolig har ledelsen av
fabrikken ikke vært den beste, og i 1950 gikk bedriften konkurs.
Det sies at kassabeholdningen ved konkursens åpning var kr. 0,64.
Flere av de ansatte startet i ettertid opp for seg selv.
Oslo
Bølgepappfabrikk
Oslo Bølgepapp-fabrikk B. J. Øien
ble etablert i
juni 1929. Grunnleggeren B. J. Øien som drev papirengros handel, startet opp med en brukt såkalt
ensidig bølgepappmaskin for produksjon av bølgepapp-ruller for innpakningsformål, herunder
flaskehylser.
Under krigen ble det kjøpt
en eldre fabrikkbygning på Åros i Røyken kommune, hvor man flyttet
inn like etter krigens slutt. (1947) Lokalene var de samme som
tidligere ble benyttet av Røken Klædesfabrikk. Lokalene i den gamle trebygningen i
Pilestredet ble innredet til kontor og lager.
Fabrikken i Åros ble
gradvis bygget opp til en komplett bølgepappfabrikk, hovedsakelig
på basis av brukt tysk maskineri, dels fra andre norske bedrifter i
bransjen og dels via den norske maskinagent Oskar Skottvedt. Økonomien var hele tiden anstrengt.
Etter fabrikkeier B. J. Øiens bortgang i 1952 måtte arvingene se
seg om etter andre interessenter for å unngå full
avvikling.
Fabrikken i Åros fikk en
positiv utvikling ved anskaffelse av nytt tidsmessig maskineri og
utvidede lokaler. En nyetablert salgsorganisasjon fikk et bredere
produktspekter å arbeide med som ga bedriften et løft i markedet,
noe som skulle vise seg å være av helt avgjørende betydning for den
videre vekst. Produksjonen gikk opp fra ca 1.000 tonn i 1953 til
3.000 tonn i 1958 med en fordobling av markedsandelen fra 6 til
12%.
I 1961 gikk fabrikken meget
godt, hadde fordoblet produksjonen i løpet av de tre siste årene,
og beskjeftiget på den tid ca. 100 ansatte. Virksomheten hadde
derfor selvfølgelig stor betydning for arbeidslivet i
Åros.
I 1962 ble imidlertid, til
dyp beklagelse i Åros og Røyken; produksjonen flyttet til større
lokaler på Hønefoss, og ca 1/3 av arbeidsstokken flyttet
med.
Barnevognfabrikken
Ruth Hansen kan fortelle at
det i ca. 1930 ble startet en barnevognfabrikk på stedet. Hun ble i
1936 ansatt av mann ved navn Åslestad
for å pakke barnevogner.
Kappefabrikk
Ruth Hansen kan også
fortelle at det i en kort periode før krigen også ble produsert
regn- frakker i en del av lokalene.
Trevarefabrikk
Kjell Hansen forteller at
han under krigen job- bet på en
trevarefabrikk i hovedlokalene. Keramikkfabrikken holdt da til i
lokalene på baksiden, mens Skinn og Pelsfabrikken drev på i
2. etasje i hovedbygningen. Trevarefabrikken ble nedlagt da
Bølgepappen flyttet inn.
Bedriften ble etter hvert
tatt over av sønnen Andreas Dahl. Det ble også produsert bunner til
trebunner og senere også selskinnsstøvler etc.
Karosserifabrikken
Kjell Hansen forteller at
det kom chassier av lastebiler, kjørt
av karer som satt på kasser. Her ble det bygget trekarosserier på
disse.
Norske
Plastkarosserier
Alf Østenengen startet omkring 1971 med fabrikasjon av
glassfiberplater (Sandwitchplater) for
leveranse til andre produsenter av plast- skap. Virksomheten, som
senere ble utvidet til fabrikasjon av skap for lastevogner,
beskjeftiget ca. 10 mann. Omkring 1977 flyttet bedriften ut av
Røyken, og drives i dag i Sigdal av sønnen, Runar Østenengen.
I
dag:
Lokalene
eies av Industribygg A/S, Erik Dahl, som leier ut til bl. a.
Global
Biloppretting
Industrilakkering
Kilde:
Røyken Historielag /
Bygdemagasinet nr. 44 – 2003 / BJØRN FOSSNES