Veum - Maurits' hylle Traditional Cache
Protea Sangomas: ikke hørt noe fra utlegger
-
Difficulty:
-
-
Terrain:
-
Size: 
(small)
Please note Use of geocaching.com services is subject to the terms and conditions
in our disclaimer.
Huleboeren ved Osterskilen. Maurits Woxholt bygde seg ei hytte og bodde her i 44 år, til han døde i 1971. Han ble født på Ullerøya ved Brekkestø i 1883, bodde først på Woxholt i Eide og flyttet senere med sine foreldre til Rønnes. Parkeringen ved Marivold camping er et godt utgangspunkt for turen.
Hentet fra ”Gamle Grimstad- byen i mitt hjerte” av Åsmund Bie Eriksen. Under første verdenskrig kjøpte Maurits tomt av Oscar E. Larsen og bygde hus. Tomten lå like til venstre innefor det smale sundet ved nåværende Marivoldbro (trebro). Han kalte stedet ”Solbakken”. Huset var egentlig ikke et vanlig hus, men heller et loft på søyler og veranda ut fra loftet. Maurits utdannet seg og fikk mesterpapir som murer og arbeidet i Kristiansand og Sandnes. Han har fortalt at han ble presset til å drikke alkohol i sitt arbeid som murer. Han vendte tilbake til Solbakken og kjøpte seg en kraftig motorbåt og et par ferger som han drev kysttrafikk med. I 1930 solgte han Solbakken. Tidligere hadde han ryddet en liten plass oppe i heia, nokså bratt opp fra Solbakken. Der bygde han ei hytte/ hule av stein og vraktømmer som han fant rundt holmer og skjær.
Etter hussalget flyttet han opp i hytta som han kalte ”Veum”. Navnet kommer trolig fra uttrykket ”Varg i Veum” som: ”Ulv i helligdommen”, de som ikke var enige med det bestående samfunn, men trakk seg tilbake fra verden omkrig. Maurits betraktet stedet som sin helligdom. Hyttas bakvegg var fjellet, fronten hadde han murt opp med stein fra terrenget rundt og så hadde han et par vinduer. De første årene hadde han en vedovn, men senere fikk han lagt inn strøm. Angående tomten rundt Veum, hadde han en avtale med Oscar E. Larsen at den skulle være hans selv om det ikke var foretatt noen oppmåling.
Maurits var overbevist kommunist, med bilder av Lenin og Mao på veggen. ”Maos lille røde” studerte han flittig. Han vendte samfunnet ryggen og levde sitt ensomme liv i hytta oppe i fjellet. På veggen inne i hytta hang det et skilt med påskriften: ”If you have nothing to do,- don’t do it here.” (Hvis du ikke har noe å gjøre, ikke gjør det her). Dette var med tanke på mennesker han ikke satte særlig pris på, journalister og de som så på han som en raring. Ellers likt han besøk av naboer og venner. Ha hadde ofte besøk og da hadde de gjerne med litt mat til Maurits. Han hadde vann til husbruk året rundt fra en brønn/ oppkom like ved hytta. Nede ved foten av heia hadde han liggende ei lita jolle som han brukte til fiske og andre oppgaver (bla østersproduksjon). Maurits ble etter hvert nesten helt døv, og han trengte en ”dørklokke” han kunne stole på. Han laget en vippeanordning med en lang stang med en tung stein i enden. Når den besøkende dro i en stropp, dumpet steinen ned på hyttetaket (av blikk) over sengen hans. Under krigen kom noen tyskere opp til hytta, tross Maurits forsøk på å kamuflere den. Etter å ha forsøkt å forhøre han, satte de opp et skilt over døren med følgende innskrift: ”Schvewerhörig, beinhart taub” (tunghørt, stokk døv). Da Maurits var blitt gammel, mente hans nærmeste og venner at han burde prøve å komme i et ordentlig hus. Han fikk tilbud om å komme til Søm Aldershjem. Maurits tenkte virkelig over dette, og en dag rodde han bort til Søm for å ta lokalitetene i øyesyn. Roturen tok han flere timer, men etter en kort inspeksjonsrunde rodde han hjemover igjen. Det var allerede blitt sent på dagen og han gikk i land på en holme for overnatting og rodde hjem neste morgen. På Søm ble han tilbudt et rom i 2. Etasje, men han var redd for å brenne pga dårlig hørsel og fant ut at han hadde bra der han var. Dessuten var han ikke fornøyd med båtplassen der borte heller… Oppe i nærheten av Veum lå det en kolossal stein som var veldig i veien. Denne steinen kalte Maurits ”Krutsjov”. Steinen irriterte han veldig og Maurits prøvde lenge å dele den opp. En dag ropte han ut: Krutsjov er ferdig!
Maurits hadde laget seg en benk foran hytta hvor han koste seg med pipa og utsikten. Osterskilen like under, Marivold tvers over, havet utenfor med Brægen, Sværtingen og øyer og holmer like til Homborsund. Her var hans kongerike, her var han tilfreds. Maurits Woxholt bodde på sitt kjære Veum i hele 44 år, omtrent til han døde 13. Februar 1971. Han ble gravlagt på Grimstad kirkegård. Han ønsket å bli begravd oppe ved Veum, men i allefall ikke på Fjære kirkegård. Et minneord som ble skrevet: ”Ingen som møtte Maurits Woxholt, vil kunne glemme han. Han står for oss som ett med havet, med stillheten over heia, med sol og vind, med alt vi elsker på Sørlandet. For alt det, sender vi vår hilsen i takknemlighet for alt han var for oss. Nå er hans sjel der ute hvor himmel og hav går i ett, til oppstandelsens morgengry.” Cachen inneholder loggbok, blyant og noen bytteting.
Additional Hints
(Decrypt)
cvc-cvc
Treasures
You'll collect a digital Treasure from one of these collections when you find and log this geocache:
Loading Treasures