Nypefoss er en omlag 10 meter høy foss i Rustanelva. Fossen starter under Nypefoss bru på gamle E16 og går i sving i et dypt juv. Rustanelva følger E16 østover nesten fra Sollihøgda. Den er en typisk flomelv, som mesteparten av året er mer som en bekk.
Nypefoss bru
Dagens Nypefoss bru er bygd av tyskerne i 1940, riktignok modifisert noe siden den gang. Den gamle Nypefoss bru ble sprengt av norske styrker natten til fredag 12. april 1940 for å stoppe fremrykkingen av tyskerne.
Cachen ligger noen meter fra broen. Ringeriksveien gikk den gang over broen og nærmere rett frem, ikke i den bue den nå gjør siden ombyggingen grunnet den nye E16. Ringeriksveien lå få meter øst for cachen
Slaget 11-12 april 1940
Tyskernes overfall kom som et sjokk for de fleste nordmenn. Kampviljen ble tent hos mange, bl.a grunnet Quislings foræderi og folk dro fra bygd og by og samlet seg på mobiliseringssteder. Helgelandsmoen var et slikt mobiliseringssted og der ble brukbare styrker samlet. Det var styrker derfra, nærmere bestemt Vestoppland 6. infanteriregiment, som tok seg sydover til Smedstadgrenda torsdag 11. april og gikk i stilling nedenfor den strategisk viktige Nypefoss bru.
Sent på ettermiddagen den 11. april kom en kolonne tyske biler, fra en bataljon av det tyske 324. infanteriregiment, oppover Ringeriksveien mot Nypefoss bru og Sollihøgda, ledsaget av en ung norsk angiver på motorsykkel. Ungdommen hadde noen timer før kjørt frem til den norske vaktposten og der fått rede på de norske stillingene. En av befalet spurte vaktposten hvorfor han ikke holdt igjen motorsyklisten, og fått til svar at han ikke kunne få seg til å skyte på en landsmann. Episoden viser at soldatene ennå ikke forsto hva krig var. Det skulle de til fulle få vite i løpet av de neste timene, dagene og ukene.
Unggutten Torleif Holtmon forteller om sin deltagelse i denne første trefningen i felttoget:
Jeg hadde nettopp fått utlevert uniform og gevær på Helgelandsmoen. Sammen med min bror ble jeg satt inn i en mitraljøsetropp. Broren min var utdannet mitraljøseskytter, og jeg skulle være ammunisjonsbærer. Men før vi fikk sukk for oss, ble vi sendt av gårde på tre lastebiler - ett lag med en mitraljøse på hver bil. I full fart bar det over Sollihøgda mot Oslo.
I skumringen var vi fremme ved Smedstadgrenda, like ved en av Norges største skibakker, Skuibakken. To mitraljøser ble plassert i skogholtet på høyre siden av veien. Vår mitraljøse var alene på venstre side.
Vi fikk ikke tid til å lage i stand noen ordentlig dekning eller maskere mitraljøsene våre skikkelig, for etter få minutter så vi de første lyskasterne et stykke borte. Bil etter bil kom tett i tett. Jeg synes det minst var hundre stykker. De kjørte fort. Snart hørte vi motorlarmen, og så var de første like ved oss. Jeg var så redd at jeg nesten ikke visste hvor jeg var. Jeg lå i en liten grop bak en bjørk.
Plutselig begynnte mitraljøsen vår å skyte på den forreste bilen. Den bråstanset, og så åpnet også de andre mitraljøsene ild. Nesten samme sekund ble det rettet en nærmest morderisk ild rett mot oss. Kulene hvinte over hodet på oss.
Toer'n ved mitraljøsen vår fikk fullstendig panikk. Han skrek, og fråden stod om munnen på ham. Plutselig reiste han seg og rullet med øynene. Han var helt hvit i ansiktet. Jeg var sikker på at han skulle bli skutt straks, men merkelig nok gikk kulene forbi ham. Plutselig satte han på sprang bakover og forsvant. Han var blitt fullstendig desperat.
I kortere og lengre serier fortsatte skytingen. Broren min tok bil etter bil og pepret dem. Fra den første kom det ikke ut en levende sjel i det hele tatt, men fra bilene bakover myldret det ut med soldater som i korte forsiktige sprang spredte seg ut over jordene. Snart lå vi under kryssild. Kulene smalt i den hvite bjørkestammen over meg. Jeg var aldeles sikker på at det var mitt siste øyeblikk...
Nordmenne stanset fremrykkingen denne kvelden og dermed fikk norske styrker et pusterom for å samle seg. Nypefoss bru ble sprengt natt til fredag 12. april.
Senere på fredagen ble den tyske styrken forsterket med enda en bataljon. Ved de norske stillingene gikk en avdeling tyskere opp i flanken på vestsiden av veien og beskjøt nordmennene derfra. De fremste norske trakk seg da tilbake mot Nypefoss. En tysk parlamentær gikk fram med hvitt flagg. Han spurte hvorfor nordmennene ikke gjorde som deres regjeringssjef Quisling hadde sagt, og la ned våpnene? Han fikk høflig beskjed om at nevnte person slett ikke var regjeringssjef, og våpnene aktet de sannelig å bruke så godt de kunne.
Stillingene ble oppgitt da tyskerne angrep med 7 stupbombefly. Mange nordmenn flyktet i panikk.
Broen ble bygd opp i løpet av 1940 og den står den dag i dag.
Bildet over viser norske arresterte ved Nypefoss bru denne dagen. Stedet Hvile sees i bakgrunnen, så bildet er fra der cachen nå er. Hvile er der den dag i dag, men er nå gjemt ovenfor nye E16 bak trelinjen. Bildet er tatt av en tysk feltfotograf.
Det anbefales også å lese loggen fra Mr Early Bird
og ikke minst titte på bildene han har lagt ved.
Takk for utfyllende informasjon!
Kilder:
Marka og krigen - Oslomarka 1940-1945 av Trygve Christensen
skiforeningen.no
Bærum folkebibliotek
English:
This place is a norwegian WWII historic site. Nypefoss bridge was defended April 11th 1940 and german troops were stopped. The bridge was demolished by norwegian troops that night, to prevent the germans from using it. Norwegian troops were given precious time to gather and regroup, from the chaotic days after April 9th.
The bridge, standing today, was rebuild by germans later in 1940.