Starten er enten på Toplandsheia (10) eller Øynastua. Hele runden er 16 km. Men som dere ser av kartet er det mulig å gå kortere turer også. Kartet finner dere ved å følge linken til høyre, nederst på siden.
Det bomvei og parkeringsavgift til parkeringen på Toplandsheia
På Øynastua kan det være parkeringsavgift i store utfartshelger
English (short)
You can either start at Toplandsheia (9) or on Oynastua. The distance is 16 km, but you can take one of the shorter trips as well. See the map at the link on right side at the bottom of the page.
At Toplandsheia there is a roadtax and a parking fee. At Oynaheia there i can be a parking fee on popular skiing weekends
Turen starter fra parkeringsplassen ved Øynastua eller på Toplandsheia.
Følger du løyperetningen fra Øynastua, går den første delen over slette myrer og i et lett kupert skogsterreng fram til Nøklinghei (1). Her går den korteste løypa tilbake til Øynaheia.
Den første skikkelige utforkjøringen kommer ned til Monslåtten (2). Her deler løypa seg – Toplandsløypa til venstre – Espestølløypa til høyre. Espestølløypa er på 7,5 km og går i lett terreng fram til Kvennheia (16). Når du går forbi Espestølvannet kan du se Espestølgården (21) oppe i bakken. Fra Kvennheia følger løypa Toplandsløypa i mer kupert terreng over Vapsedalen tilbake til Øynastua.
Toplandsløypa krysser Holtebuveien (3) og fortsetter forbi Holte-bugården (4), videre over frodige lier til Bjønnskjeggmyra (5). Ved Storslåtta (6) deler løypa seg. Her møter du kortløypa fra Toplandsheia, som er 3,5 km og går rundt Tvikjennknatten. Løypa fortsetter over Sandtjernknatten (7). Dette er løypas høyeste punkt, om lag 350 moh. Turens neste ”høydepunkt” kommer ved Kantafjellet (8). Her er det vid utsikt mot Søre Herefoss.
Når du kommer til Toplandsheia (9), går løypa gjennom et gammelt gårdstun. Bygningene ble reist i slutten av 1880–åra. Det var fast bosetting her fra 1890 til husene brant ned i 1896. Husene ble bygd opp igjen. I 1904 ble eiendommen solgt og tilbakeført til bnr. 1 Topland. Etter dette har det ikke bodd folk her.
Ferden fortsetter videre i lett og vekslende terreng over Skarkemyr (10), opp til Orremyr (11), hvor kortløypa rundt Tvikjennknatten begynner. Når du kommer til Kålfræjordet (12), passerer du på ny gjennom et gammelt gårdstun. Kålfræjordet ble skilt ut som eget bruk i 1889. Her bodde det på det meste 3 voksne og 3 barn. I 1903 ble Kålfræjordet solgt og tilbakeført til bnr. 2 Engebu. Etter dette har det ikke bodd folk i Kålfræjordet.
Løypetraseen går forbi store Ljostjern (13), krysser Torborgsdal (14) over Vardeheia (15) - fin utforkjøring ned mot Holtebubrua over bekken. Her bærer det oppover mot Kvennheia (16), hvor vi møter Espestølløypa. Deretter går det i trangt og mer kupert terreng forbi Hisvatn (17) over til Vapsedalen (18) og passerer St. Olavshei (19) og lange myrer tilbake til Øynastua .
Øynaheia ligger i Froland kommune, ca 30 km fra Arendal og Grimstad. Den er et typisk høydeplatå idet sørlandske heiområdet. Det ligger ca 300 meter over havet –høyeste punkt er Tvikjennknatten på Toplandsheia i Birkenes kommune, 365 m.o.h. Landskapet preges av myrstrekninger og vann avbrutt av skog og fjell. Deter slettere og mer åpent enn kystlandskapet og derfor førsteklasses turterreng.
Området ligger i Herefoss-granitt - feltet, med utbrudd av feltspat, som tidligere har gitt grunnlag for gruvedrift. Der isen skurte bort løsmassene etter siste istid, er det tynt og næringsfatting jordsmonn. Sprekkformasjoner i fjellet ble fylt igjen med løsmasse, og her er det mer næringsrikt. I sørvendte skråninger er det lauvskog og stor furuskog. Tidligere var det også dyrka mark med korn, poteter, grønnsaker og høy. Nå er det lite igjen av jordbruket på heia. På heia er det et rikt dyreliv, med elg og rådyr, tiur og orrfugl, spetter, bever og smågnagere, for å nevne noen.