Starten er enten på Toplandsheia (10)
eller Øynastua. Hele runden er 16 km. Men som dere ser av kartet er
det mulig å gå kortere turer også. Kartet finner dere ved å følge
linken til høyre, nederst på siden.
Det bomvei og parkeringsavgift til parkeringen på
Toplandsheia
På Øynastua kan det være parkeringsavgift i store
utfartshelger
English
(short)
You can either start at
Toplandsheia (9) or on Oynastua. The distance is 16 km, but you can
take one of the shorter trips as well. See the map at the link on
right side at the bottom of the page.
At Toplandsheia there is a roadtax
and a parking fee. At Oynaheia there i can be a parking fee on
popular skiing weekends
Turen starter fra parkeringsplassen
ved Øynastua eller på Toplandsheia.
Følger du løyperetningen fra Øynastua, går den første delen over
slette myrer og i et lett kupert skogsterreng fram til Nøklinghei
(1). Her går den korteste løypa tilbake til Øynaheia.
Den første skikkelige utforkjøringen
kommer ned til Monslåtten (2). Her deler løypa seg –
Toplandsløypa til venstre – Espestølløypa til høyre.
Espestølløypa er på 7,5 km og går i lett terreng fram til Kvennheia
(16). Når du går forbi Espestølvannet kan du se Espestølgården (21)
oppe i bakken. Fra Kvennheia følger løypa Toplandsløypa i mer
kupert terreng over Vapsedalen tilbake til Øynastua.
Toplandsløypa krysser Holtebuveien
(3) og fortsetter forbi Holte-bugården (4), videre over frodige
lier til Bjønnskjeggmyra (5). Ved Storslåtta (6) deler løypa seg.
Her møter du kortløypa fra Toplandsheia, som er 3,5 km og går rundt
Tvikjennknatten. Løypa fortsetter over Sandtjernknatten (7). Dette
er løypas høyeste punkt, om lag 350 moh. Turens neste
”høydepunkt” kommer ved Kantafjellet (8). Her er det
vid utsikt mot Søre Herefoss.
Når du kommer til Toplandsheia (9),
går løypa gjennom et gammelt gårdstun. Bygningene ble reist i
slutten av 1880–åra. Det var fast bosetting her fra 1890 til
husene brant ned i 1896. Husene ble bygd opp igjen. I 1904 ble
eiendommen solgt og tilbakeført til bnr. 1 Topland. Etter dette har
det ikke bodd folk her.
Ferden fortsetter videre i lett og
vekslende terreng over Skarkemyr (10), opp til Orremyr (11), hvor
kortløypa rundt Tvikjennknatten begynner. Når du kommer til
Kålfræjordet (12), passerer du på ny gjennom et gammelt gårdstun.
Kålfræjordet ble skilt ut som eget bruk i 1889. Her bodde det på
det meste 3 voksne og 3 barn. I 1903 ble Kålfræjordet solgt og
tilbakeført til bnr. 2 Engebu. Etter dette har det ikke bodd folk i
Kålfræjordet.
Løypetraseen går forbi store
Ljostjern (13), krysser Torborgsdal (14) over Vardeheia (15) - fin
utforkjøring ned mot Holtebubrua over bekken. Her bærer det oppover
mot Kvennheia (16), hvor vi møter Espestølløypa. Deretter går det i
trangt og mer kupert terreng forbi Hisvatn (17) over til Vapsedalen
(18) og passerer St. Olavshei (19) og lange myrer tilbake til
Øynastua .
Øynaheia ligger i Froland kommune, ca
30 km fra Arendal og Grimstad. Den er et typisk høydeplatå idet
sørlandske heiområdet. Det ligger ca 300 meter over havet
–høyeste punkt er Tvikjennknatten på Toplandsheia i Birkenes
kommune, 365 m.o.h. Landskapet preges av myrstrekninger og vann
avbrutt av skog og fjell. Deter slettere og mer åpent enn
kystlandskapet og derfor førsteklasses turterreng.
Området ligger i Herefoss-granitt -
feltet, med utbrudd av feltspat, som tidligere har gitt grunnlag
for gruvedrift. Der isen skurte bort løsmassene etter siste istid,
er det tynt og næringsfatting jordsmonn. Sprekkformasjoner i
fjellet ble fylt igjen med løsmasse, og her er det mer næringsrikt.
I sørvendte skråninger er det lauvskog og stor furuskog. Tidligere
var det også dyrka mark med korn, poteter, grønnsaker og høy. Nå er
det lite igjen av jordbruket på heia. På heia er det et rikt
dyreliv, med elg og rådyr, tiur og orrfugl, spetter, bever og
smågnagere, for å nevne noen.