A cache by Oppdagerne Message this owner

Hidden : 2/11/2012

Difficulty:

Terrain:

Size: Size: small (small)

Join now to view geocache location details. It's free!

Watch

How Geocaching Works

Please note Use of geocaching.com services is subject to the terms and conditions in our disclaimer.

Geocache Description:

Gull eller Gråstein?

Gull er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Au (latinsk fork. for Aurum (skinnende morgengry))og atomnummer 79 i Periodesystemet. Den internasjonale valutakoden (ISO 4217) er XAU.
Det norske navnet "gull" stammer fra idogermansk "ghel" som betyr gulglinsende. Gull var ett av de første metallene som ble bearbeidet av mennesker blant annet fordi at gull i naturlig form er lett å forme, holdbart og ikke minst et vakkert utseende.
Gull er svært korrosjonsbestandig og regnes som både edelmetall og tungmetall. Gull er også uløselig i de fleste syrer. Den mest kjente syren som løser opp gull er en blanding av salpetersyre og saltsyre - også kjent som kongevann. Løsninger med halogenene klor, brom eller jod, samt noen flytende cyanidløsninger løser også opp gull.
Historikere mener at egypterne og sumererne oppdaget gullet for ca 7000 år siden. Verdiforholdet til gull har endret seg over tid. I rundt år 3100år f.Kr. var verdien av gull 1:2,5 ifht sølv. Rundt år 2000f.Kr. var verdiforholdet mellom gull og sølv 1:6, mens det mellom jern og sølv var 1:8 - dvs jern var mer verdt enn gull.
Gull har fascinert mennesker gjennom hele historien og har hatt stor innflytelse. Jakten på gullet har ført til geografiske oppdagelser, invasjoner og erobringer.

Gråstein derimot - er mindre edelt enn gullet. "Gråstein" er egentlig et ikke-faglig begrep som i dagligtalen til ufaglærte vanligvis blir benyttet om gneis og granitt. Begge er solide bergarter med en grå overflate.

Gneis er en en sammensmelting (metamorfose) av i hovedsak kvarts, biotitt, granat og plagioklas. dette har skjedd under svært stort trykk og varme, noe som gir den fine strukturen i gneisen. Den blir lagdelt og får et bølgete utseende. Gneis er den vanligste bergarten i Norge og mye av denne er faktisk omdannet fra Granitt. Gneisgranitt er en blandingsart når metamorfosen ikke er fullstendig, men i grenseland mellom en metamorf bergart (som gneis) og en magmatisk bergart (som granitt)
Det finnes mange ulike fargenyanser i granitt, avhengig av hvilke mineraler som inngår i sammensmeltingen. Jernoksid farger gneisen svart, mens rosa eller rød farge kommer av mangan. Er gneisen grønn, er det trolig serpentin eller kobber.
I Norge har vi flere kjente steinbrudd for spesiell gneis. Her på vestlandet er Askøygneis og Fusagneis de to mest kjente. Den første er svakt blågrå med et fint bølgemønster i lys rosa. Den er ikke lagdelt og brukes blant annet til gravsteiner. Fusagneis er grå og lagdelt. Den er lett å dele og brukes i stor grad til kantstein og tørrmuring samt som bygingstein både ute og inne

Granitt er en vulkansk dypbergart dannet av magma som har stivnet i jordens indre under høy temperatur og stort trykk. Avkjølingen skjer derfor seint og over lang tid. Dette gjør at krystallene ligger i det samme møsteret med gjevnstore krystaller. Dette gjør at granitt er lett å dele i alle retninger.
Den mest kjente granitt-typen i Norge er Iddefjordsgranitt fra Haldensomrdet. Gustav Vigeland brukte primært Iddefjordsgranitt i skupturparken sin "Vigelandsparken" i Frognerparken. Monolitten er blant annet hugget ut av en stor, massiv steinblokk fra Iddefjorden. Andre norske forekomster er Drammensgranitt og Fjæregranitt.