Skoleloven av 1889.
Skoleloven av 1889 bygger på den utvikling almueskolen hadde nådd i 1870- og 1880-årene og ble til etter lang og bitter politisk strid. Statsminister Johan Sverdrup sendte i 1884 en lengre skrivelse til Kirke- og Undervisningsdepartementet, hvor han sterkt slår til lyd for å sette fart i det reformarbeide som hadde stått på dagsordenen i mange år.
Statsministeren tok sitt utgangspunkt i den stigende interesse for folkeskolen både på landet og i byene og trakk opp retningslinjene for den nye skolen: Lengre årlig skoletid for landsskolen, nye fag i lands- og byskolen, forbedret lærerutdannelse, forbedring av lærernes kår og av skolens styre og tilsyn.
Skolen skal nå hete folkeskole. Det 150 år gamle navn, almueskole, faller bort. Skolen skal være for hele folket. Det nye navn skal vel også markere hvem som hadde myndigheten over skolen.
Læreransettelsen ble også lagt i de kommunale myndigheters hånd. Etter skoleloven av 1860 skulle de faste lærere ansettes av stiftsdireksjonen (skoledirektør, biskop og stiftsamtmann). Loven fikk preg av den politiske strid mellom bonde og bymann og mellom de politiske partier, Høyre og Venstre.
Nye fag kom inn i skolen: Historie, geografi og naturfag ble selvstendige fag med egne lærebøker. Det skulle også gis opplæring i helselære og rettledning om farene ved rusdrikk. Håndarbeid for jenter og gutter, tegning og gymnastikk kom også med.
Styret for skolen skal hete skolestyret, før skolekommisjonen, men sammensetningen ble omtrent som før. Presten er ikke lenger selvskreven formann i skolestyret. Dette kan selv velge sin formann.Ved hver skole skal det være et tilsynsutvalg, valgt av foreldrene. Dette skal bl. a. avgi innstilling ved læreransettelser. Tilsynsutvalget får et stort ansvar for skolens vekst og trivsel.
Skoleloven av 1889 peker også på framhaldsskoler for ungdom som er ferdig med folkeskolen.
De høyere almenskoler hadde forberedelsesklasser for elever som aktet å gå middelskolen. Elevene begynte i disse klasser ved skolepliktig alder og kom ikke inn på folkeskolen i det hele tatt. Ved lov av 27. juli 1896 ble det bestemt at disse klasser skulle nedlegges. Folkeskolen skulle være grunnskolen for alle.
Som regel gikk elever over i den 4-årige middelskole fra 5. kl. i folkeskolen. Dette var til stor ulempe for folkeskolen, idet klassene ble opprevet. I 1920 ble det bestemt at overgangen til middelskolen skulle skje etter avsluttet folkeskole.
Fra 1889 og fram til vår tid har folkeskolen hatt en rivende utvikling.Den moderne psykologi og pedagogikken har gjort det mulig å bedre arbeidsmåtene i skolen. Det blir lagt stor vekt på elevaktiviteten. Elevene skal så langt råd er, selv være med å finne fram til kunnskapene.
Kravet til folkeskolen har økt voldsomt, og dermed også til lærerne. For å makte den store oppgaven måtte de få bedre utdannelse. Lærerskoleloven av 1890 ble etterfulgt av loven av 18. januar 1902. Lærerutdannelsen fikk nå en varighet på 3 år mot før 2. Ved lærerskoleloven av 1930 og den nå gjeldende lov av 11. februar 1938 er lærerutdannelsen gjort 4-årig. Loven av 1938 innfører også en 2-årig linje for studenter. En kan si at lærerskolen etter disse lover går over fra å være en almendannende skole til en fagskole.