Koboltgruvene Traditional Cache
-
Difficulty:
-
-
Terrain:
-
Size: 
(regular)
Please note Use of geocaching.com services is subject to the terms and conditions
in our disclaimer.
Koboltgruvene i Skuterudåsen strekker seg tre kilometer fra nord til syd. Her kan man vandre langs mektige dagbrudd i et spennende kulturlandskap. Og man kan, sammen med fører, ta turen inn i gruvene, og oppleve den spesielle stemningen inne i fjellet. Går man i museene på området, får man innblikk i arbeidsmetoder og arbeidsredskaper og i Blaafarveværkets arkivmateriale. Her ligger også skolemuseet som representerer Blaafarveværkets tre skoler, og Th. Kittelsen museet, med flere av kunstnerens tekster, møbler og flotte maleri. Og Koboltgruvene ligger i et idyllisk, men trolsk landskap! Blaafarveværket var norges største storindustri,men i dag er det et kulturhistorisk museum og en av Nordens viktigste formidlere av bildende kunst. Oppbyggingen av dette store kulturhistoriske museum har pågått i 25 år og store restaureringsarbeider går videre i årene fremover både på Koboltgruvene og på Skuterudflata. Gjennom Blaafarveværkets eget institutt for tverrfaglig kulturhistorie vi de gi publikum innsyn i en spennende epoke,1773-1893 sett fra Blaafarveværket i forhold til resten av verden. Koboltmalmen i Skuterudåsen var grunnlaget for driften. Malmen blei tatt ut av fjellet i store dagbrudd,stoller og sjakter. Malmen og gråstein ble sortert fra hverandre, "scheidet". Malmen gikk til viderefordeling,gråsteinen ble fylt opp i svære felshauger. Knuseinnretninger ble anlagt ved fosser nær gruvene,alt vann i nærheten ble regulert til drivkraft. Vannhjulene dreiv jernskodde stokker som knuste malmen til fin sand -slig. Sligen ble sortert i forskjellige kvaliteter i flotasjonsanlegg,med vann. Koboltmalmen var ren,men fattig-0,02% kobolt av all utfordret masse. Driften i gruvene var med "fyrsetting",håndboring og krutt. Kobolten inneholder giftstoffet Arsenikk-som ble utskilt i en egen røstningsprosess i Arsenikktårnet. I Glasshytta var det to store glass-smelteovner hvor råstoffene kvarts,pottaske og kobolt ble smeltet. Det oppsto da en blåglass-smelte. Denne blåglass-smelten ble så malt til fint glass-støv som ble sortert i vannkar ved flotasjon. Det ferdige produktet var blått pigment som ble brukt til å farve blått glass,til blå dekor på porselen og til pigmentering av papir. (Koboltblå maling ble brukt på kjøkkenvegger,fordi arsenikken i farven holdt fluene borte.) Koboltmalmen fra Blaafarveværket ble eksportert til Japan,Kina, Europa og Amerika. I løpet av 1830-åra kom bortimot 80% av verdensproduksjonen av koboltblått av farvepigment derfra. I perioden 1822-1848 var bortimot 2000 mennesker beskjeftiget i forbindelse med verkets drift. Blaafarveværket skaffet egne boliger kombinert med naturalhusholdningsmuligheter for fagarbeidere. Pensjonist-og enkeboliger ble disponert både på Nymoen og Skuterusflata. Blaafarveværket opprettet skoler på Nymoen,Skuterudflata og Koboltgruvene. Verket hadde egne verksleger,apotek og sykestuer,samt sykelønnsordninger. Arbeiderne hadde rimelig god lønn,som alltid ble utbetalt punktelig. Verket drev egne kornmagasin. Cachen inneholder: Loggbok,blyant og blyantspisser. Vær snill å plasser den slik du fant den.
Additional Hints
(Decrypt)
Haqre fgbe fgrva, yøsg bcc.
Treasures
You'll collect a digital Treasure from one of these collections when you find and log this geocache:
Loading Treasures