Larvik Grand Central#2 Traditional Cache

En tidligere KRL69 cache relansert av Bulkegjengen

Larvik jernbanestasjon ligger sjønært til utenfor Storgata, nær knyttet også til fergetrafikk, drosjer og rutebilsentral. Framtidsplanene går ut på å samordne all denne kollektivtrafikken under en felles terminal.

Stasjonsområdet ble anlagt på slutten av 1870-tallet for en stor del på utfyllinger i sjøen. I dag omfatter det 27,5 dekar inkludert spor- og stasjonsgrunn. Nærmest perrongen går fire gjennomgangsspor og utenfor disse en sporvifte med godsspor knyttet til en lokomotivhall øst på området.

Stasjonsbygningen fra 1880-81 er en av de ca 120 jernbanebygninger i Norge som ble fredet i Kulturminneåret 1997 for «å verne et representativt utvalg av jernbanens bygninger og anlegg». Fredningen omfatter eksteriøret og deler av interiøret. Bygningen anses å representere en særpreget murarkitektur i nyrenessanse fra avslutningen av den første store jernbaneutbyggingen i Norge (1854-1882). Ved siden av sin kulturhistoriske verdi som en del av norsk jernbanes anleggshistorie har den også en arkitekturhistorisk verdi, formet som den er av landets betydeligste arkitekter fra andre halvdel av 1800-tallet, Balthazar Conrad Lange. Bygningen er tegnet spesielt for Larvik og har ingen motstykke andre steder.

Til høyre: 13. oktober 1881 toget den nye tid, bokstavelig talt, inn i Larvik. Grev­ skapsbanens åpning betegner et av
de store vannskillene i byens historie. På åpningsdagen var Larvik både endestasjon og selve målet for feiring­en, med
kong Oscar 2. som det store midtpunktet.

Til venstre: Dette er bilde av et skiftelokomotiv på Larvik stasjon i 1918, men det ble av og til også brukt som toglokomotiv.
Kanskje var det dette som måtte til for å dra "hovedtoget " opp de bratteste kneikene på vei fra Larvik mot Eidangerområdet.
Fra venstre sporskifter G. Berg, Borghild Jørgensen, fyrbøter Ivar Iversen og Janna Stolpestad. Inne i lokomotivet sees
lokføreren, Arnt Jørgensen. I bakgrunnen skimtes noe av godshuset, som hadde gjennomkjørspor for godsvogner.
Dette godshuset ble dessverre ødelagt av brann flere år senere. De to damene stilte velvilligst opp for fotografering i en
pause i det slitsomme arbeidet. Det var kun disse to som i 1918 hadde alt renholdet i stasjonslokalene og i personvognene!

Vestfoldbanen

Siden 1978 har den alt vesentlige delen av persontrafikken på Vestfoldbanen foregått med såkalte Intercitytog, det vil si tog som i prinsippet bare stopper ved bystasjoner og andre større stasjoner. Jernbanen har med dette mistet sin gamle betydning som lokalt bindeledd, mens gevinsten er blitt en raskere og mer pålitelig fjernforbindelse.

Oslo nås i løpet av vel to timer. Til Drammen er reisetiden halvannen time eller litt mindre, til Tønsberg mellom 34 og 38 minutter og til Skien mellom 42 og 45 minutter.

Vestfoldbanen er en av landets mest lønnsomme jernbanestrekninger. Men passasjertallet avtar naturlig nok jo mer toget fjerner seg fra Oslo. Etter innføringer av nye rutetabeller for Vestfoldbanen 10. januar 1999 har Larvik på hverdagene 14 daglige togavganger mot Oslo og 16 motsatt vei. Larvik er den sørligste av stasjonene på Vestfoldbanen som omfattes av de såkalte pendlertogene. Fra klokka 03.46 til 07.45 om morgenen er det syv avganger i ret¬ning Oslo og tilsvarende frekvens motsatt vei om ettermiddagen. Fra klokka 07.45 til 21.45 går det Intercitytog mot Oslo et kvarter på hver annen time. Mot Skien går de fleste tog 17 minutter på hver eller hver annen time.

Ruteplanen for Vestfoldbanen er delvis samordnet med den som gjelder for strekningen nordover fra Oslo mot Gardermoen, Lillehammer og Trondheim. Til den viktige stasjonen ved hovedflyplassen på Gardermoen er korteste reisetid i underkant av tre timer. Enkelte avganger fra Larvik kan også brukes som utgangspunkt for mer turistmessige rundreiser i kombinasjon med ferge og båt.

På slike «ferdigpakkede» kombinasjonsturer får en oppleve store deler av Sør-Norges fjell-, fjord- og kystnatur på noen få dager, samt byene Stavanger, Bergen og Trondheim.

Vestfoldbanen som lokalt kommunikasjonsmiddel hører fortiden til. I dag suser Intercitytogene forbi
alle de gamle småstasjonene i over 100 km/t, slik som her ved den gamle Lauve stasjon.
Til gjengjeld er reisetiden blitt desto kortere mellom byene.

Fremtidens Vestfoldbane

Storstilte planer foreligger for modernisering og effektivisering av Vestfoldbanen. Med dobbeltspor og med kurvaturer som tillater hastigheter på 200 km/t vil avgangsfrekvensen bli hyppigere og reisetiden vesentlig kortere enn i dag. I gunstigste tilfeller skal en jernbanereise mellom Larvik og Oslo komme ned i en time og 21 minutter, mens det vil ta 24 minutter å komme til Skien.

Linjevalget gjennom LARVIK har vært gjenstand for vidtgående utredninger og konsekvensanalyser, men er ennå ikke fastlagt. Foreløpige konklusjoner går ut på å trekke traseen gjennom Tjølling lengre mot nordvest enn i dag og å legge strekningen mot Eidanger mer eller mindre i tunneler. Dermed vil nåværende bane langs Farrisvannet kunne få annen anvendelse, for eksempel som sykkelvei eller dresinbane for turister. Gjennom Larvik by er spørsmålet om banen vil gå i tunnel eller ikke forbi Torstrand og om den vil ligge på bakkeplan eller nedsenket på stasjonsområdet. Etter de opprinnelige planer skulle arbeidene med omlegging av Vestfoldbanen ha nådd LARVIK allerede i 1997. Men senere sentralpolitiske avgjørelser har forsinket planen betraktelig.

Strekningen langs vestsiden av Farris er utvilsomt den vakreste på hele Vestfoldbanen, men også den
som bidrar mest til å sinke reisetiden. Etter jernbanens langsiktige planer vil toget i fremtiden gå strake
veien mellom Larvik og Eidanger, vesentlig gjennom tunneler. Dermed kan strekningen langs Farris
frigjøres til andre formål. Dresinbane for turister er foreslått, men også sykkelvei. Bildet er tatt på
Eikenes nord for Kjose.

Litt lokal jernbanehistorie

13. oktober 1881 ble Vestfoldbanen åpnet mellom Drammen og Larvik under navnet Grevskapsbanen. Festlighetene kulminerte i Larvik med kong Oscar 2. som det staselige midtpunktet. Året etter var banen ferdig fram til Skien. Banens navn ble snart endret til Jarlsbergbanen, mens de dampdrevne lokomotivene gikk under fellesnavnet ”Jarlsbergsvarten”. Men de hadde individuelle navn også: Tre var oppkalt etter planetene Saturn, Jupiter og Uranus. Tre andre het Skuld, Ask og Embla.

I 1909 ble det lagt inn elektrisk lys på Larvik jernbanestasjon. Samme år ble det besluttet at banen skulle bygges om fra smalt til bredt spor. Men arbeidet begynte først 24 år senere, og i 1949 ble «den bredsporede» endelig satt i drift. «Verdens lengste togforsinkelse» skrev Østlands-Posten i en av sine mange ledere om saken. 11957 ble banen elektrisifisert, og i 1978 begynte Intercitytrafikken, som førte til nedleggelse av en rekke småstasjoner og holdeplasser.

Tidligere var jernbanen av stor betydning for lokaltrafikken. På strekningen gjennom Larvik-distriktet eksisterte det ikke mindre enn 18 stasjoner og holdeplasser (se lista nedenfor). Men ved siden av Larvik stasjon var det bare Lauve og Kjose som hadde stasjonsmester og full betjening. En del mindre stasjoner ble betjent ved ankomst og avgang, gjerne av kvinner og av den grunn kalt «kjerringstasjoner». Ved de enkleste holdeplassene stoppet bare enkelte «somletog» og bare på signal. De fleste holdeplassene ble opprettet i perioden 1928-30, mens den store nedleggelsen kom i 1978.

Reisetiden med Vestfoldbanen er blitt stadig kortere, i alle fall på strekningen mellom Larvik og Drammen. I 1880-åra brukte «hurtigtogene» tre timer og 20 minutter, i 1930-åra 2 timer og 25 minutter, mens dagens Intercitytog bruker en time og 27 minutter.

Øverst til venstre: Østby, senere Viksfjord stasjon. Bildet er tatt i forbindelse med en trafikkulykke i 1932.

Øverst til høyre: Et par av de gamle stasjonene i Tjølling. Over: Tjølling stasjon, som senere ble omdøpt til Lauve.

Nederst til venstre: «larlsbergsvarten» passerer jernbanegata på Torstrand.
Bildet er tatt fra den gamle Torstrand stasjon omkring 1910.

Nederst ti høyre: I og med jernbanen ble Kjose og vestsiden av Farris tettere knyttet til byen.
For larviksfolk var Kjose et popu­lært utfluktsmål både sommer og vinter.
Her er de kommet for å se på hopprenn i Kleppanebakken.

Larvik-distriktet hadde 18 stasjoner og holdeplasser!

Lista under viser når de enkelte stasjoner og holdeplasser ble opprettet og nedlagt. Hybbestad stasjon var midlertidig nedlagt 1941-45 og Skalleberg 1938-42. Lauve stasjon fungerer i dag bare som krysningsstasjon uten av- og påstigning. Ved Kjose og Eikenes stasjoner stopper fortsatt enkelte lokaltog på tegn, noe som i teorien også gjelder Strandsmyr. Men her har det ikke stoppet tog siden 1983!

Short English version:

Larvik station is situated in the city centre. The station is served with InterCity Express trains operated by Norges Statsbaner. The station opened as part of Vestfoldbanen in 1881.

Original contents:

Not Tradeable

- Logbook
- Pen

Give aways

- Micro-FTFC(First to find certificate)