Hesthaugen Selegrend Borettslag er tegnet av Odd Løvseth og Nils Roar Øvsrhus, og sto klart til innflytting i 1975-76. Borettslaget er en del av Selegrendbevegelsens Boligbyggelag, en bevegelse som representerte nye tanker innen boligbyggingen på 1970-tallet. Boligene ble bygget rundt en eldre gård. Våningshuset og løen ligger fremdeles inne i grenda, løen er blitt omgjort til lagets grendahus.
Husene er kvadratiske med en grunnflate på 8,25 ganger 8,25 meter. De er murt i Leca-blokker, og på drevsidene, mot sørøst og sørvest har husene en «regnfrakk» i trepanel. De har uteplass på taket, og en noe spesiell takform. Da husene ble tegnet var det bare våtrom og kjøkken som var fastlagt. Hvor resten av rommene skulle plasseres, fikk de fremtidige beboerne selv bestemme.
Da borettslaget ble stiftet tidlig på 1970-tallet, vakte prosjektet oppsikt, både her og i utlandet. Ikke bare på grunn av arkitekturen, men også på grunn av organiseringen av byggeprosjektet. Edvard Vogt og Selegrend-bevegelsen var initiativtakerne. Nøkkelbegrep var mangfoldig bomiljø, medbestemmelsesrett og selvinnsats. Mennesker fra alle samfunnslag, aleneforeldre, eldre, innvandrere, funksjonshemmede og A4-familier skulle ristes sammen til et godt miljø. Selvinnsatsen var ikke begrenset til å male noen vegger, men omfattet også planlegging, administrasjon, miljøfremmende tiltak og manuelt arbeid. Ett av målene var også at boligene skulle bli billige.
På folkemunne er husene blitt omtalt både som kanin- og hønsebur, men også som Kardemommeby-hus - og (i alle fall av meg) Legoland!
Kilder: Arkitektruvandring i Bergen og Bergens Tidende.