Farriskildene Traditional Geocache
-
Difficulty:
-
-
Terrain:
-
Size: 
(small)
Please note Use of geocaching.com services is subject to the terms and conditions
in our disclaimer.
Farriskildene
Foto: Bulkefrua
Farriskildene
Med sin spesielle sammensetning av
mineraler og sporstoffer er Farriskildene
en unik og landskjent naturressurs.
I sunnhetens og tørsteslokkingens
tjeneste har de vært kommersielt utnyttet
siden opprettelsen av Larvik Bad i 1880.
I sin naturtilstand sprang kildene opp ved
bredden av Lilleelva innunder Bøkkerfjellet,
nå omhyggelig innfattet i rør og presentert
i egne kildehus ved Farrisfabrikken.
På flasker siden 1907
I 1907 begynte det eksterne salget av
mineralvannet, tilsatt kullsyre og tappet
på flasker under navnet Salus, oppkalt etter
sunnhetens romerske gudinne.
Årlig ble det omsatt i gjennomsnitt
15.000–16.000 liter den første tiden,
det meste i hovedstaden. Virkelig landsomfattende ble produktet i 1915
under navnet Farris og etter den første store satsning på produksjonsutstyr
og markedsføring. I åra fram til i dag har bedriften vært gjennom mange
fusjoner, og tekniske forbedringer.
Farris er selve innbegrepet på naturlig mineralvann i Norge med en
årsomsetning på over 60 millioner liter. Farris fins i alle norske kjøleskap,
og det forekommer knapt en TV-overført konferanse eller mottakelse av
betydnng i Norge uten at vi ser mineralvannflaskene fra Larvik på bordet.
Eksporten er derimot beskjeden.
Også på Kongens bord
Når Farris-etikettene kan smykke seg med kongelige navn og symboler,
skyldes det en tradisjon som skriver seg helt tilbake til Salusperioden,
da Slottet i Oslo ble fast kunde av mineralvannet fra Larvik. Av konsumvarer
er det bare Freias konfekter som fikk denne retten og av tradisjon har fått
beholde den. Fram til 1988 kunne vi lese at Farris var «tappet fra Kong
Haakons kilde i Larvik». Men på grunn av salgsøkningen måtte man ta i bruk
en ny brønn med større kapasitet, oppkalt etter Kong Olav V. Byster av begge
monarkene har fått plass på Farrisfabrikkens kildehus ut mot Storgata.
En tredje brønn, som man har fått anledning til å kalle Kong Harald Vs kilde,
er under planlegging.
15 års vei gjennom Raet
Illustrasjonene, hentet fra Ringnes-Farris egen presentasjon, gir en
skjematisk framstilling av de geologiske prosesser som ligger bak
dannelsen av Farriskildene.
A: Raryggen bygges opp av brefronten
under havets overflate for vel 10.000 år
siden.
B: Under den etterfølgende
landhevningen stiger Raet opp av
havet.
C: Situasjonen i dag: Nedbøren som
faller over Bøkeskogen og andre deler
av raryggen, sildrer ned gjennom et
finmasket nett av porer og ganger i
moreneramassene. Her tilføres alle de
mineralstoffer som har ligget magasinert
i Raet siden landhevningen løftet det opp
av havet for rundt 9000 år siden. Idet
vannet springer fram ved Farrisbygningen,
har det «godgjort seg» i morenemassene i
omkring 15 år.
Kildevannet er upåvirket av ytre faktorer som årstid, nedbør og temperatur. Det holder
8 grader og har en maksimal kapasitet på ca 5000 liter pr. time. Kjemisk har det vært
jevnlig analysert siden 1909 uten at mineralinnholdet har endret seg. Sammensetningen
framgår av enhver flaskeetikett, garantert av Norsk institutt for vannforskning
Kilde/Foto: Larvik fra A-Å (Per Nyhus)
Originalt innhold:
- Loggbok
- Blyant
English version:
Farriswells
With its special composition of minerals and trace elements Farris wells
a unique and nationally known natural resource.
In Health and thirst cap applying service they have been commercially
exploited since the founding of Larvik Bath in 1880.
In its natural state the wells emerged at the banks of Lilleelva under
Bøkkerfjellet, but are now carefully encased in pipes and presented
in separate wellhouses in the Farris Factory.
Original content:
- Logbook
- Pencil
Additional Hints
(Decrypt)
[No]:Fgrvazhe/uølg
[En]:Fgbarjnyy/uvtu