Haugar Vestfold Kunstmuseum er lokalisert til den tidligere Sjømannskolen midt i Tønsberg sentrum. Murbygningen er tegnet av arkitektene Bjercke og Eliassen og ble oppført 1918-21. Fire år senere fikk den A. C. Houens pris for god arkitektur. I utformingen av fasaden samarbeidet arkitektene med billedhuggeren Wilhelm Rasmussen (1879-1965), som utsmykket bygget med 12 karyatider (skulpturer) i Larvikitt fra Brøttsøbruddet på Tjøme, forestillende noen av de eksotiske kvinnene som sjømennene ville møte ute i verden. Skolen ble til slutt slått sammen med ingeniørskolen i Horten og flyttet til et nybygg på Bakkenteigen, nå Høyskolen i Vestfold.
Beliggenheten på fjellknausen er historisk. Her lå det gamle tingstedet Haugating som ble avholdt på 12- og 1300-tallet. Her fantes det også et par enda eldre gravhauger. I disse gravene hevder Snorre at Harald Hårfagres to sønner Olaf og Sigrød er hauglagt etter at de ble drept av den tredje broren Eirik Blodøks på Haugar våren 934. Selve stedsnavnet Haugar skriver seg trolig helt tilbake til jernalderen.
Museet ble etablert som en stiftelse opprettet av Vestfold fylkeskommune og Tønsberg kommune 1. januar 1993. Utgangspunktet var fylkesplanens målsetting om å utvikle Vestfold som kulturfylke og at befolkningen også i denne regionen skulle få anledning til å oppleve billedkunst og kunsthåndverk på et høyt kvalitativt nivå. Fra museet åpnet i september 1995 og frem til 1. januar 1998 ble museet drevet av stiftelsens styre. Deretter overtok Vestfold fylkeskommune driftsansvaret, mens stiftelsen fortsatt står som eier av samlingen. Tønsberg kommune yter et årlig bidrag til museet tilsvarende omlag 25% av driftsbudsjettet. Fra om med 1. juli 2009 ble museet en avdeling i Vestfoldmuseene IKS. Bygget eies av Fylkeskommunen.
Cachen er en micro, ta med blyant! / This is a micro, BYOP!
|
|