-
Difficulty:
-
-
Terrain:
-
Size: 
(small)
Please note Use of geocaching.com services is subject to the terms and conditions
in our disclaimer.
FLAXLODD TIL FTF LYKKE TIL !
Rik på tradisjoner Jøtul kan se tilbake på en mer enn 150 år lang historie. Det hele startet i 1853, da handelsmannen og bondesønnen Oluf Onsum fra Veblungsnæs utenfor Molde grunnla Kværner Jernstøberi ved Loelva øst for det som den gang het Kristiania. Kværner startet som en produsent av handelsstøpegods, hvorav ovner var et av de viktigste produktene. I årene frem til 1900 utviklet bedriften seg til et av de største ovnstøperiene i Norge, og solgte sine produkter over hele landet. Tidlig på 1900-tallet var Kværner Brug blitt til en mangesidig virksomhet, og ovnstøperiet var blitt til bare én del av den. Heller ikke var den lenger den viktigste. Kværner Brug hadde utviklet seg til en av landets største og mest moderne verkstedbedrifter, og satset først og fremt på produksjon av avanserte turbiner og maskineri til treforedlingsindustrien. Det var slike områder man ønsket å bygge på i fremtiden, og ovnstøperiet ble derfor solgt i 1916. Det var den 26 år gamle Herman Anker som kjøpte støperiet, som nå fikk navnet Kværner Ovnstøperi. Anker hadde gjort lynkarriere ved Kværner Brug, og hadde i 1916 steget til posisjonen som innkjøpssjef. Han fattet imidlertid en sterk interesse for ovnstøperiet, og valgte å satse sin fremtid der. Anker var en mann med visjoner. Han ønsket å bygge sin nye bedrift på de gamle norske jernverkenes stolte tradisjoner, gjennom en vitalisering av de kunstneriske aspektene ved ovnstøpingen, og gjennom økt produktkvalitet. I tillegg var han blant de som tidlig så betydningen av reklame og et velutviklet salgsapparat. I 1920 grunnla han Jøtul A/S, som skulle fungere som salgsorganisasjon for Kværner Ovnstøperi og tre andre støperier på Østlandet. I 1920-årene ble Kværner Ovnstøperi hardt rammet av nedgangskonjunkturen i norsk og internasjonal økonomi. I slutten av 1920-årene var økte gjeldsbyrder og sviktende omsetning i ferd med å knekke hele virksomheten. Og midt inne i den dype krisen, i 1927, døde Anker, bare 36 år gammel. Kværner Ovnstøperi balanserte på kanten av stupet. Redningsmannen ble den 34 år gamle Johannes Gahr. Han var blitt ansatt i Jøtul A/S i 1920, og hadde i de påfølgende årene arbeidet tett sammen med Anker. Gahr delte sin forgjengers egenskaper: Entreprenørånd, handlekraft og forretningstalent. Med stor dristighet ledet han Kværner og Jøtul Ovnstøperi ut av krisen og over i en periode med ny vekst. I 1930 gikk han til en omfattende og kostbar modernisering av støperiet, og ut av denne omdanningen kom et av Skandinavias mest moderne støperier. I tillegg til rasjonaliseringen, fortsatte satsingen på produktutvikling og markedsføring, og utover i 1930-årene vokste Kværner og Jøtul Ovnstøperi til landets største ovnstøperi. I 1935 ble Kværner-navnet fjernet, og bedriften fikk sitt nåværende navn. I de første to tiårene etter andre verdenskrig fortsatte Jøtul å styrke sin markedsposisjon i Norge. Det skjedde samtidig som markedet for tradisjonelle ildsteder var i ferd med å forvitre. Olje, parafin og elektrisitet begynte å overta i romoppvarmingen, og rev slik bort grunnlaget for de tradisjonelle ovnstøperiene. I midten av 1960-årene var det bare en håndfull ovnstøperier tilbake, hvorav Jøtul var det ubestridt største. Jøtul hadde imidlertid begynt å satse på nye og mer fremtidsrettede markeder. Allerede i slutten av 1950-årene begynte bedriften å levere parafininstallasjoner, og ble utover i 1960-årene den ledende produsenten i Norge på dette sterkt ekspanderende området. I 1970 var ildsteder for flytende brensel for lengst blitt Jøtuls viktigste inntektskilde. I 1970-årene gikk Jøtul inn i en helt ny epoke. Som følge av flere oljekriser, oppsto en voldsom etterspørsel i mange land etter vedfyrte ildsteder. For Jøtul åpnet det seg dermed muligheter for en gjenopptagelse av gamle ildstedstradisjoner. Gjennom en stadig mer omfattende eksport til det amerikanske kontinentet og Europa, ble vedfyrte ildsteder igjen en viktig, etter hvert den viktigste, del av Jøtuls assortiment. I 1977 valgte familien Gahr å selge den tradisjonsrike familiebedriften til det norske, men internasjonalt orienterte storkonsernet Norcem. Dermed fikk Jøtuls eksportorientering nok et puff fremover. I midten av 1980-årene tok man ytterligere et steg ut i den store verden, gjennom en rekke oppkjøp av støperier og importørselskaper i USA og Europa. Konjunkturnedgang i andre halvdel av 1980-årene, kombinert med andre uheldige forhold, førte imidlertid til at Jøtul mot slutten av tiåret ble tvunget til å revurdere sitt utenlandsengasjement. Jøtuls utenlandske selskaper ble avviklet, og man startet på ny med det norske produksjons-, utviklings- og salgsapparatet som basis – og det norske markedet som det viktigste. I løpet av de siste ti årene har Jøtul atter en gang bygget opp et internasjonalt nettverk. I dag har Jøtul datterselskaper i USA, Frankrike og Storbritannia, og distribuerer direkte til forhandlere i Sverige, Danmark, Finland, Tyskland, Østerrike, Sveits, Nederland og Belgia. I tillegg har Jøtul bygget et nettverk av importører i mer enn 20 andre land verden rundt. I 2003 kunne Jøtul se tilbake på en 150 år lang historie. Bedriften har gjennom sin lange levetid vært preget av både oppturer og nedturer, men oppturene har utvilsomt vært de dominerende. Bedriften har samtidig vist en eiendommelig evne til å reise seg i vanskelige perioder. Mye av suksessen skyldes viljen og evnen hos skiftende eiere til å satse nytt og langsiktig, enten det har dreid seg om nye produkter, ny produksjonsteknologi eller nye markedsstrategier. Dette er årsaken til at Jøtul fremdeles lever i beste velgående som ovnstøperi. Gjennom kontinuerlig tilpasning til nye markedsbehov, dels også gjennom å skape nye markeder, har Jøtul alltid greid å vinne fortsatt grunnlag for sin virksomhet. Heri ligger også mye av årsaken til at Jøtul som den eneste ildstedsprodusenten i verden i dag selger mer enn 2/3 av sin produksjon utenfor sitt eget hjemmemarked. Ildens funksjon har endret seg dramatisk opp gjennom tidene. Men det er ingenting som tyder på at behovet for å nyte varmen, inntrykkene og stemningen fra den levende ilden vil bli borte. Slik burde det være gode muligheter for at Jøtul også kan leve godt i fremtiden – Ja, kanskje i 150 år til? Kilde: www.jotul.com
Additional Hints
(Decrypt)
Haqre ra fgrva