Nyholmen Traditional Cache

This cache has been archived.

Hexa Nomos: Hei:

Det har nå gått 30 dager eller mer etter min forrige melding, og jeg har ikke registrert tilbakemelding om denne geocachen fra deg. På grunnlag av dette arkiveres derfor oppføringen til geocachen på nettsiden www.geocaching.com

Husk å fjerne eventuelle rester etter geocachen så snart som mulig, hvis den ikke er registrert i andre systemer. Dette for å hindre forsøpling.

Med vennlig hilsen,
Hexa Nomos
Geocaching.com Volunteer Cache Reviewer for Norge, Svalbard og Jan Mayen

Hello:

30 days or more has passed since my last message regarding this geocache. No answer or message has been registered, so I am archiving this geocache on the web page www.geocaching.com.

Please remove any remains of the geocache, if it’s not registered in another location based game. This is to avoid littering from any remains of the geocache.

Regards,
Hexa Nomos
Geocaching.com Volunteer Cache Reviewer for Norge, Svalbard and Jan Mayen

More
Hidden : 12/5/2012
Difficulty:
1.5 out of 5
Terrain:
1.5 out of 5

Size: Size: micro (micro)

Join now to view geocache location details. It's free!

Watch

How Geocaching Works
Looking for a different adventure?

Please note Use of geocaching.com services is subject to the terms and conditions in our disclaimer.

Geocache Description:

Denne cachen var luke nr 5 i The julecalender 2012.

Cachen befinner seg ved fyret på Nyholmen.

Husk skrivesaker!

Ulike fyr har forskjellige funksjoner

Det fins ulike typer fyr og fyrlykter. Automatisering av fyr har gjort at skillet mellom fyr og fyrlykter er mindre. Benevnelsen fyrlykt blir også brukt om ubemannede fyr og mindre ledfyr, mens fyrlykt blir brukt om installasjoner som har mindre rekkevidde enn fyr. Tidligere var forskjellen på et fyr og en fyrlykt at fyrene hadde bemanning, mens fyrlyktene var ubetjent. De ulike fyrtypene har forskjellige funksjoner:
Kystfyrene ligger ytterst mot havet og er skipenes første landkjenning. De har ofte høyere fyrtårn og er plassert på holmer, øyer eller nes. Kystfyrene har kraftig lys fordi de skal være godt synlige på lange avstander.
Innseilingsfyrene leder skipstrafikken trygt inn mot land.

Ledfyrene er mindre fyr som viser leia i indre kystfarvann, mellom holmer og skjær, og ved innseiling til trange sund. De sender ut lyssignaler med bestemte mellomrom og i bestemte retninger eller sektorer. Disse kalles derfor også for sektorfyr.
Havnefyrene hjelper skipene inn til havn.
Fiskefyr ble brukt under sesongfisket i Norge fra ca. 1850.
Fyrskip er fyrlykter som er plassert på permanent oppankrede fartøy der det er lite egnet å bygge faste fyr. Fyrskip har hatt liten utbredelse i Norge.

Innsjøer med skipstrafikk har også fyr. Gode eksempler er De store sjøer i Nord-Amerika, som har hatt en stor mengde skipsforlis og store behov for et fyrvesen. Innlandsfyr har man også på Ladoga, Vänern og Peipussjøen

Fyrhistorie
Fyr har blitt brukt som seilmerker helt siden oldtiden. De tidligste fyrene var bålfyr, og de første vi kjenner til ble brukt av fønikerne. Sentrum i deres imperium ble havnebyen Karthago, som ble grunnlagt 814 f.Kr. Festningsverkene her ble tidlig komplettert med et fyrtårn. Det romerske Herkulestårnet på Spanskekysten.

I ca. 600 f.Kr forteller kildene også om fyrlys ved innløpet av Dardanellene. Ved Athens havneby Pireus har man funnet rester av det man tror er to innseilingsfyr fra rundt 400 f.Kr. Kolossen på Rhodos, fra ca. 300 f.Kr., skal ha vært 34 m høy og stått ved innfarten til Rhodos' havn. Statuen skal ha holdt en fakkel i hånden der bål skal ha blitt tent på nattestid for å lede skipene inn i havnen.

Vi kjenner også til egypternes fyrtårn på øya Faros utenfor Alexandria, som ble bygget mellom 280 og 261 f.Kr. Det skal ha hatt en høyde på mellom 135 og 170 m og fyrlykter i form av bål. Dette fyret (sammen med bl.a. kolossen på Rhodos) ble ansett som ett av den antikke verdens syv underverker. Fyret ble brukt i rundt 1500 år og er beskrevet av den arabiske geografen Edrisi på 1200-tallet. På 1300-tallet ble fyrtårnet ødelagt av et jordskjelv.

Navnet på øya fyret stod på, Faros, går igjen på en rekke språk med betydningen fyr: fransk (phare), italiensk (faro betyr også lykt, som på en bil), spansk (faro), portugisisk (farol) og gresk (φάρος). Ordet farologi (studiet av fyr) er også avledet av øyas navn. Det norske ordet fyr kommer imidlertid fra norrønt språk. Det romerske fyret ved Dover i England fra ca. 50 e.Kr. er et av de eldste fyrene som fremdeles står.

Også i Romerriket ble det anlagt fyr, så langt nord som i England. Av fyr anlagt av romerne kan vi nevne Cadiz, fra ca. 100 f.Kr. ved innløpet til Middelhavet, Gesoriacom, fra ca. 40 e.Kr. i Boulogne-sur-Mer ved den franske kanalkysten og Dubra (Dover) i England, fra ca. 50 e.Kr. Dette tårnet står fortsatt i dag. Et annet romersk fyr som fremdeles står, er Coruña eller Torre de Hercules/Herkulestårnet nær Ferrol på nordvestkysten av Spania. Det er fra ca. 100 e.Kr.

Det eldste fyret vi kjenner til fra middelalderen, er det italienske Meloria utenfor Livorno. Det ble reist i 1158. Deretter fulgte Hook Point på sørsiden av Irland fra ca. 1172, Cap Peloro nordøst for Messina på Sicilia fra 1190. På 1200-tallet anla hanseatene flere fyr, bl.a Falsterbo i det som da var Danmark i 1222. Ingen av fyrene hanseatene anla, var i Norge.

Automatisering og avfolking
Automatiseringen og avfolkingen truer fyrene med forfall. I løpet av 1900-tallet har også flere fyr blitt nedlagt og revet, og andre har fått nye eiere. Alternative bruksformer som er i pakt med fyrenes egenart blir forsøkt utviklet, og flere av de nedlagte fyrene, eksempelvis Litløy fyr i Vesterålen, er tilrettelagt for allmennheten.

I EU-regi pågår det nå et prosjekt som går ut på å utvikle en strategi for vern og bruk av gamle steinfyr. To fyrtårn på Utsira er med i prosjektet sammen med fyr i Italia, Hellas, England og på Kypros. Formålet er å skape forståelse og lokalt engasjement for utvikling av en strategi for gamle europeiske steinfyr. Viktige elementer her er verneverdi og bevaring i harmoni med landskap og omgivelser. Prosjektet skal også skape forståelse for fyrstasjonenes betydning i kystkulturen. Det skal også sette fokus på ny bruk av fyrene, med utgangspunkt i lokalkunnskap, interesse og ideer. Prosjektet startet i 2004 og skal avsluttes i 2007.

Norske fyr
I dag defineres totalt 107 anlegg som fyrstasjoner i Norge. Ansvar for fyrbelysning og seilmerker i Norge ligger hos Fyr- og merketjenesten i Kystverkets Hovedkontor.

Norsk fyrhistorie
Først i 1655 ble det første fyrlyset tent i Norge. Kong Frederik III (1609–70) utstedte 18. juli 1655 en formaning som gav Pouell Hansønn, borger av Christiansand, privilegium til å etablere fyrdrift på Lindesnes. Driften skulle finansieres ved å skattlegge alle skipsanløp i havnene mellom Bergen og Båhuslen. Fyret ble bygget som et tretårn med store talglys som brant bak blyglassruter, men det var bare i drift i ett år. I 1725 ble Lindesnes fyr tent igjen, og i mellomtiden var det etablert fyr på Færder, Kvitsøy og Høyvarde. Alle disse fyrene var trolig bålfyr. Det nye fyret på Lindesnes var et vippefyr, en konstruksjon bygd på vektarmprinsippet. Ytterst på den ene enden av en stang hang en kullgryte som kunne senkes til bakken når ilden skulle tennes. Man gikk etter hvert bort fra vippefyrkonstruksjonen på grunn av brannfaren, og på flere fyr satte man i stedet kullgryten rett på berget. Modell av et vippefyr på Verdens Ende på Tjøme. Færder fyr kan sees i bakgrunnen drøyt en halv mil ute i Oslofjorden Kjeungskjær fyr i Sør-Trøndelag er et ledfyr fra 1880.

Noen regner Færder fyr i Oslofjorden som Norges eldste fyr. Det ble anlagt i 1696 på øya Store Færder like nord for dagens fyr. Dette var et privat fyr formet som en åpen, smidd fyrgryte. Gryta stod også her rett på berget og fyrvokteren etterfylte kull og ved hele natta. På et år ble det brent omkring 540 tønner med kull. I 1799 overtok det offentlige ansvaret for fyrdriften, og et tårn med stor lykt stod ferdig i 1802.

I 1841 fikk Norge sitt eget fyrvesen, og det ble skilt ut som et eget direktorat: Fyrdirektoratet. I tiårene som fulgte ble det gjennomført svære byggeprosjekter over hele landet. Fram til 1880 ble det bygget over 100 fyrstasjoner i Norge. Fyretableringen i Nord-Norge kom sent i gang, men utbyggingen ble etter hvert presset fram av fiskeriene, hurtigruten (startet i 1893) og malmtransporten (startet i 1903). Anda fyr i Øksnes kommune i Nordland var det siste fyret som ble reist i Norge. Det ble opprettet i 1932.





Profile for JObbern

Bloggen min

Additional Hints (Decrypt)

Zntarfgvfx

Decryption Key

A|B|C|D|E|F|G|H|I|J|K|L|M
-------------------------
N|O|P|Q|R|S|T|U|V|W|X|Y|Z

(letter above equals below, and vice versa)


Advertising with Us