HJul #08 - Haugaland Interkommunale Miljøverk
Please note Use of geocaching.com services is subject to the terms and conditions
in our disclaimer.
Rydde til jul?
Å rydde til HJul er det sikkert mange som skal gjøre. Denne jula kan dere gjøre to ting på ein gang! Fyll hengeren med skrot og cache samtidig! (unntatt FTF jegerene som sikkert ikkje har tid til å rydde først!)
Praktisk informasjon:
Dette er ikkje noen tur cache. Snarere ein bil cache, som er enkel å nå! Når boksen er funnet og signert så VÆR så snill å gjemme den på samme måte som du fant den! (Inneimellom steinenen, IKKJE nedi!)
Om Haugaland Interkommunale Miljøverk
Haugaland Interkommunale Miljøverk (HIM) er et interkommunalt selskap (IKS) eiet av kommunene Bokn, Etne, Haugesund, Tysvær og Vindafjord. Selskapet er opprettet for å utføre oppgaver tilknyttet renovasjon og gjenvinning for disse kommunene.
Selskapet utfører i dag alle renovasjonstjenestene for eierkommunane. I tillegg tilbyr selskapet renovasjonstjenester til næringslivet i Nord-Rogaland og deler av Sunnhordland.
ORGANISASJON
Selskapet har i dag ca 28 ansatte på Miljøparkene Årabrot og Toraneset. I tillegg beskjeftiges ca 18 personer i innleide tjenester fra RenoNorden, som utfører renovasjontjenesten i kommunene Bokn, Etne, Haugesund, Tysvær og Vindafjord.
Avfallshåndtering i Norge
Private husholdninger Kommunene har ansvaret for å samle inn og motta alt avfall fra husholdningene. Noen kommuner har dannet kommunale eller interkommunale avfallsselskaper som tar hånd om avfallshåndteringen. For å oppmuntre forbrukere og produsenter til å sortere avfallet i gjenvinnbare fraksjoner (kildesortering) og redusere mengden restavfall er det innført en statlig avgift på sluttbehandling av restavfall. Avgiften skal gjenspeile miljøkostnadene ved ulik sluttbehandling, og er derfor 5-10 ganger høyere for deponering enn for forbrenning i anlegg med god rensing av avgasser. Hver kommune bestemmer hvor mange avfallstyper som skal kildesorteres, og om det sorterte avfallet hentes hjemme eller må leveres på et returpunkt. Kommunenes innbyggere betaler et renovasjonsgebyr, som skal dekke kostnadene kommunen har med å samle inn og behandle avfallet. I noen kommuner inkluderer renovasjonsgebyret levering på gjenvinningsstasjonen, andre steder må man betale en tilleggsavgift for dette. Næringsliv For næringslivet er det i stor grad markedet som styrer de renovasjonstjenestene bedrifter og andre kan kjøpe. For farlig avfall, elektrisk og elektronisk avfall og matavfall/våtorganisk avfall finnes det et regelverk for avfallshåndtering som næringslivet må forholde seg til. Noen bransjer (for eksempel bygg- og anleggsbransjen) har spesielle krav til avfallsplaner og -håndtering, og generelt for næringslivet heter det i forurensingsloven (§32) at næringsavfall skal bringes til lovlig avfallsanlegg med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte. Utgangspunktet for mange bedrifter er derfor at man må gjøre en avtale med et renovasjonsfirma eller avfallsselskap, og sammen med dette, finne den beste måten for bedriften å organisere kildesortering og avfallshåndtering på. Renovatøren vil være behjelpelig både med å foreslå hvilke avfallstyper som er mest aktuelt for bedriften å sortere ut, og hvilke oppsamlings- og lagringssystemer som bør benyttes. Avfallshåndtering kan være kostbart, og kildesortering kan være en svært effektiv måte å få kostnadene ned på. Blandet restavfall er dyrt å levere, mens sorterte avfallstyper er langt rimeligere. De kan være gratis (for eksempel plastemballasje som leveres til mottak som har avtale med Grønt Punkt) – eller kan i beste fall være en inntektskilde (for eksempel hvis bedriften har nok metall til å kunne selge direkte). Hvor avfallet ender opp Farlig avfall i Norge deponeres ved NOAHs anlegg på Langøya utenfor Holmestrand. Alle avfallsselskapene har iverksatt kildesortering for å begrense restavfallsmengdene, men antall utsorterte avfallstyper varierer fra selskap til selskap. Den brennbare restfraksjonen går til energigjenvinning gjennom fjernvarmenett, slik det skjer i f.eks, Oslo, Bergen og Trondheim. Utsorterte fraksjoner kan gå til materialgjenvinning ved at produktet går inn igjen i produksjonsprosessen eller brukes til nye produkter, f.eks glass til Glassopor byggestein. Hageavfall og våtorganisk avfall kan komposteres til matjord. Det er innført forbud mot deponering av visse avfallstyper. Det gjelder for eksempel våtorganisk avfall, farlig avfall og bildekk. Fra tidligere deponert våtorganisk avfall utvikles det metangass. Utslipp av metan fra fyllinger regnes som en av de alvorlige miljøvirkningene av avfallhåndtering. Utslippene har vist en svakt avtakede trend siden 1990, men er fortsatt (2004) på 95 000 tonn metan - noe som utgjør 5% av de norske klimagassutslippene. Det er derfor innført påbud om oppsamling av metangass fra søppelfyllinger. Ufullstendig liste over gjenvinningsanlegg i Norge: Groruddalen Miljøpark, Haraldrud gjenbruksstasjon og Alnabru i Oslo Rådalen i Bergen Heggstadmoen på Heimdal i Trondheim Stokka i Sandnes Bingsa i Ålesund Avfallsmengder i Norge Mens vi kan slå fast at avfallsmengden, både totalt og per person, nok har vært i konstant vekst; er det bare de siste 20-30 årene at man kan vise til statistikk på området. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at det oppsto 10,9 millioner tonn avfall i norske bedrifter og husholdninger i 2008. Dette var en økning på 2 prosent fra 2007, mens økningen året før var på hele 6 prosent. Mellom 1995 og 2008 har den samlede avfallsmengden økt med 48 prosent, litt mer enn veksten i BNP (faste priser) på 44 prosent i samme periode.[10] 2009: nedgang i mengden husholdningsavfall 2009 var det første året siden målingene startet i 1992 at avfallsmengden faktisk gikk ned. Likevel har avfallsmengden nær doblet seg siden da. Halvparten av økningen skyldes vekst i folketallet, mens den andre halvparten kommer av at hver enkelt kaster mer. I snitt kastet hver nordmann 420 kilo husholdningsavfall i 2009, en nedgang siden forrige år på 14 kg per innbygger. Til sammenligning var dette tallet bare 174 kilo (under ½ kilo per dag) i 1974. Det er imidlertid store lokale variasjoner.[11] I følge Miljøstatus i Norge[12] , oppstår det mer avfall i Norge enn i et gjennomsnittlig EU-land. Mengden kommunalt avfall[13], per innbygger i Norge var 490 kilo i 2008. Gjennomsnittet for de 27 EU-landene var 524 kilo. Avfallsmengdene har sammenheng med forbruket. På grunn av høyt forbruk og stor vekst i norsk økonomi de siste årene, er det ikke uventet at avfallsmengden per innbygger er høy sammenlignet mange andre land. Sammenlignet med mange andre land i Europa blir forholdsvis lite avfall deponert i Norge.[
Additional Hints
()