Rundetjern
** FTF: Rhesus Maxi **
Rundetjern var det første magasin for vannverket i Kongsberg. Det kan være bygd så tidlig som i 1639. På slutten av 1700-tallet dekket vannledningsnettet kvadraturbebyggelsen fra Kirketorget til Bussedalen. (Kilde: Kongsberg Kommune)
Rundetjern er et idyllisk tjern som er kunstig oppdemmet. Området er veldig mye brukt til til turgåing sommer som vinter. Tidligere så var dette drikkevann for Kongsberg men nå er det klassifisert som nødvannkilde og de store bading forbudt skiltene er nå borte.
Neset like bortenfor cachen er en populær rasteplass med flott utsikt over dette vakre tjernet.
Både Turistforeningens Labbeløyper:
"http://kongsberg.turistforeningen.no/article.php? fo_id=653&ar_id=31258"
og Ut.no : Rundtur om Tangentjern og Rundetjern:
"http://ut.no/tur/rundtur-om-tangentjern-og-rundetjern"
har Rundetjern som del av sine forslag for å komme seg ut i naturen.
Historikk
Her følger en del historikk rundt Rundetjern og Tangentjern i forbindelse med vannverket i Kongsberg:
"Kongsberg vannverk er sannsynligvis det eldste offentlige vannverk i landet. Det ble opprettet av Kongsberg Sølvverk i 1639 ved oppdemming av Rundetjern og fremføring av vann til kvaderaturen på Vestsida i rørlinje av utborede trestokker. Øvrige deler av bebyggelsen hadde brønner.
Tangentjern ble demmet opp og trukket inn i vannforsyningen omlag 1720. Vannet herfra ble brukt til å drive gruvemaskineri i forbindelse med anlegg av Underbergstollen før det gikk til Rundetjern. Nedslagsfeltene var beskjedne, særlig det til Tangentjern. På 1700-tallet økte vannbehovet utover det tjernene kunne skaffe, og det ble bl.a. syslet med planer om en pumpestasjon ved Lågen for å supplere.
Etter Kongsberg Sølvverks nedleggelse i 1805 sank befolkningen, og vannbehovet med den. I 1828 overtok Kongsberg kommune ansvaret for vannverket. Utbyggingsplaner ble ventilert, særlig var utnyttelse av Underbergstollen nevnt. Tillatelse fra Kongsberg Sølvverk forelå på betingelser av at kommunen måtte rydde stollen om ny gruvedrift ble aktuelt.
I februar 1876 frøs store deler av rørledningsnettet pga. barfrost og dyp tele. Nytt vannverk ble innrettet ved å demme opp Underbergstollen og lede bekker ned i de tilknyttede gruveåpningene. Rundetjern og Tangentjern ble tilknyttet som reserve. Ledningsnettet ble fullstendig fornyet med støpejernsrør, og utvidet til mer perifere bystrøk som Sandsværmoen, Korpemoen og Nymoen. Vannverket ga etter datidas krav mye og godt vann.
I 1887 krevde Kongsberg Sølvverk tilbakelevert stollen på grunn av planer om fornyet drift i Underberget. Rundetjern og Tangentjern ble på nytt hovedvannkilder. Frem mot 1. verdenskrig ble nedslagsfeltene utvidet med nordsida av Haus Gabelåsen, og demningene påbygget til hhv. 4,6 og 4,0 m reguleringshøyde.
Dette ble etterhvert ikke tilstrekkelig, og i 1919 ble det montert pumpe fra Lågen i det gamle vanninntaket til Den Kgl. Mynt og smeltehytta i Nybrufossen. Pga. for svakt dimensjonert ledningsnett var dog branntrykket for dårlig på Nymoen.
1929-35 ble det foretatt en storstilet utbygging av vannverket. Kunstbekken ble tilledet Rundetjern i tunnel fra vest, ny 12" hovedvannledning ble lagt fra Rundetjern og videre i 10" rør over Lågen og frem til Storgata. Brannvann ble nå sikkert, og Rundetjern fyltes ved enhver litt større nedbørsperiode. Vannverket var imidlertid sårbart for lengre tørke-perioder, således i 1933/34. For å bøte på dette foreslo byingeniøren i 1942 løsning i flere alternativer, bl.a. å overføre Kunstbekken til Tangentjern. Prosjektet kom ikke til utførelse pga. forsyningssituasjonen. I 1946 ble det satt opp ny pumpestasjon i Lågen ved Kongsberg Bruk som midlertidig løsning.
I 1947-50 ble vannverksutbygging utredet på ny, med bl.a. forslag om oppdemming av Funkelia, gjenetablering i Underbergsgruvene, pumping fra Kjennerudvannet og utbygging av Tangentjern/Rundetjern.
Utredningene endte med et bystyrevedtak om å satse på overføring av Kunstbekken til Tangentjern, og påbygg av demningene ved Tangentjern og Rundetjern. Iverksettelsen ble utsatt da kommunen overtok bruksretten til Kongsberg Sølvverks dam- og rennesystem ved verkets opphør i 1956. Verket hadde tidligere brukt det til kraftproduksjon, og det ble overdratt på betingelse av at kommunen frafalt krav om tilskudd til veivedlikehold m.v. som verket tidligere hadde betalt.
Tørkesommeren 1959 aktualiserte utbygging av Tangentjern og Rundetjern på ny, og anlegget kom til utførelse i 1964/66 sammen med ny hovedvannledning fra Rundetjern til Futentass. Ny hovedvannledning til Vestsida ble anlagt i 1956-57. Byens ekspansjon krevde storstilet utbygging av ledningsnettet i 1960- og 70-årene, og forbruket steg.
I 1976 inntrådte en ny tørkesommer, og ny krisevannsforsyning ble etablert i Lågen ved Skavanger. Som en følge av dette ble grusforekomster på begge sider av Lågen undersøkt, og det ble konkludert med at en her kunne få grunnvann nok til byens behov. Ny vannkrise i 1980 satte fart i disse planene, og vannverket stod ferdig i 1983 med uttak fra Bevertangen.
Det viste seg imidlertid at vannet etterhvert ble av utilfredsstillende kvalitet pga. at finstoff ble trukket ut fra løsmasseavsetningen. Vannuttaket ble dempet, men problemet ble ikke borte, og en måtte supplere med vann fra Rundetjern og Tangentjern. Ombygging av Bevertangen med infiltrasjonsanlegg gjennom et marmorfilter og nye brønner, samt uttak av råvann fra Bikjentangen ble påbegynt 1990 og har vært i drift fra 1991 med godt resultat."
(Kilde: Kongsberg Kommune)