Skjebergmarka er et skogsområde ca. 10 km sørøst for Sarpsborg sentrum. Avgrensingen er ikke helt eksakt, men de fleste vil nok være enig i at Rokkeveien danner sørgrensen, Tvetervannet i vest og Børtevann / Langen i nord. I øst går Skjebergmarka over i Rokkefjella.
Her finner du mange perler, både vakker natur og spennende kulturminner fra flere tider. Dette er et viktig rekreasjonsområde for Sarpsborgs befolkning, og mange orienteringsløpere liker seg spesielt godt i dette terrenget.
Det finnes både skogsbilveier og noen stier i Skjebergmarka, men også flotte åspartier med glissen furuskog der det ikke er noe behov for å følge en sti. Hvis du har orienteringskart eller turkart for hånden, vil kanskje turopplevelsen bli ennå større.
Vi har lagt ut cacher for å vise fram både kulturminner og naturperler. Noen steder har vi lagt en cache som hjelp til å finne et greit veivalg til neste severdighet. Uansett er Skjebergmarka et flott sted å være på tur!
Flere cacher vil bli publisert etter hvert.
Det er lagt ut parkeringsinformasjon i Skjebergmarka #1.
HUSTUFT ELLER FANGSTGROP?
Her er du ved et kulturminne. Men hva er det? Det er to ulike meninger:
I Riksantikvarens kulturminnebase Askeladden, er dette registrert som en fangstlokalitet som er automatisk fredet etter kulturminneloven. Følgende informasjon finnes:
"Fangsgtgropa ligger like nord for det sted oppstigningen til bygdeborgen starter. Rund med voll. Enkelte steder kan det sees tørrmuring innvending i gropen."
I Østfold historielags kulturminnebase, får vi derimot informasjon om at dette er restene etter en boplass / stue med navn Løen / Lønen. Her kan vi lese dette:
"Ruin etter boplassen Lønen eller Løen. Ubetydelige merker etter grunnmur og kjellerhole finnes. Et par hundre meter nord for Slottsfjellet bygdeborg i Rønneldskogen finnes fortsatt spor etter en boplass - Lønenstua. Anna Lønen hadde tilhold her i første del av 1800-tallet. Iflg. bygdeboka var hun den siste som ble satt i gapestokk ved kirken (Gapestokken ble avskaffet 17. mai 1848) som straff for å ha rømt fra tjenesten på Østby." Link til kulturminnekart.no.
Det sies at Anne Lønen ville råde seg selv og gikk på arbeid hos folk. Hun tok hva slags arbeid som helst, ikke bare kvinnearbeid, men også mannsarbeid. Hun tresket med «prile» hos folk. Dette var før treskemaskinene var oppfunnet, men Anne fikk økenavnet «treskemaskinen». Det brød hun seg ikke om. Hun arbeidet ufortrødent, klarte sine små utgifter, var fri og frank og sa det hun mente både om folk og til folk.
Det er nok ikke usannsynlig at begge kulturminnene finnes, men at det ene er i ferd med å gå tapt. Uansett er dette et kulturminne. Hva tror du det er - fangsgrop eller hustuft?
På orienteringskartutsnittet er lokaliteten tegnet med symbolet "liten gravd grop".
