Soppen Traditional Cache

Sopp, også kalt Mycota og Fungi er et rike av organismer som mangler klorofyll (bladgrønt) og er avhengige av organisk næring. Men til forskjell fra dyr har de utvendig, ikke innvendig fordøyelse.

De lever enten som snyltere (parasitter) på levende organismer, hovedsakelig på planter og i mindre grad på dyr, eller som saprotrofer, dvs. nedbrytere på dødt organisk materiale. De kan også etablere næringsutveksling gjennom mutualisme, f.eks. med grønnalger og eller blågrønnbakterier i lav og med planter i mykorrhiza (sopprot). Utviklingshistorisk regnes soppriket å ha felles rot med dyreriket. Vi finner likheter som f.eks. glykogen (dyrisk stivelse) som opplagsnæring, kitin og forekomst av strukturproteinet kollagen. Der flagell forekommer er det bare én, bakoverrettet og glatt flagell. Sopp lever overalt hvor det finnes spor av organiske stoffer og under alle klimatiske forhold. Deres viktigste rolle er som nedbrytere av organisk materiale i naturen, ved sine mutualistiske samspill med alger og planter og parasittisme.

Bygning

Nesten all sopp er bygd opp av trådformede celler, hyfer, som i motsetning til vanlige celler bare vokser i spissen. Hyfene kan være uten eller med tverrvegger. Hyfeveggen består normalt av kitin og glukan, hyfene har ekte cellekjerne med kjernemembran. Opplagsnæringen er oftest glykogen.

De enklest bygde sopper er encellede og danner kolonier (f.eks. gjærsopp og mange algesopper). Mange andre består bare av en hyfemasse, mycel, med fritt anlagte formeringsorganer (f.eks. algesopper og koplingssopper), mens de fleste høyere sopper dessuten danner strukturerte fruktlegemer som formeringsorganet sitter på. Fruktlegemene kan i størrelse variere fra mikroskopisk små hos de fleste planteparasittene til meterstore hos kjuker og røyksopper.