Steinparken i Hebekkskogen EarthCache
Hidden : 4/30/2013
Difficulty:
1.5 out of 5
Terrain:
1.5 out of 5

Size: Size: other (other)

Join now to view geocache location details. It's free!

Watch

How Geocaching Works
Looking for a different adventure?

Please note Use of geocaching.com services is subject to the terms and conditions in our disclaimer.

Geocache Description:




Her kan du se en oppstilling av flyttblokker funnet her i Hebekkskogen.



Foto: Akershus kulturnett

Flyttblokker er steiner som er forflyttet kortere eller lengre strekninger med isbreen under siste istid.
Identifiseringen viser at det er flyttblokker her fra Brøttum ved Lillehammer, Moelv og fra vestlige Lillomarka. Tegner vi en linje i kartet fra Brøttum til Ski, vil den ha en sørøstlig retning. Akkurat den retningen isbreen seg frem under siste istid.
Alle flyttblokkene som er oppstilt her stammer fra bergarter på denne ruten.


Ut fra hvor kantete eller rund en flyttblokk er kan man si noe om den har ligget lenge nederst i breen eller ikke. Er den fin og rund har den blitt pusset og slipt når den har ligget nederst i breen og blitt skurt mot fjellet som breen har beveget seg over.

Fjell består av bergarter som kan deles inn i tre hovedgrupper:

1. Størkningsbergarter:
Magmatisk bergart, kalles også eruptiv bergart, størkningsbergart eller vulkansk bergart, og er en bergart som er dannet ved at magma har trengt seg fram fra jordens indre, blitt avkjølt, slik at det flytende magmaet er størknet til fast form (fjell). Det er tre typer av magmatiske bergarter: dypbergarter, dagbergarter og gangbergarter.

• Dypbergarter
Hos dypbergartene har magmaet størknet nede i dypet (jordens indre) under høy temperatur og stort trykk. Avkjøling har skjedd langsomt over lang tid, derfor ligger krystallene i samme mønster (krystallstruktur) og de har omtrent samme størrelse. Krystallstrukturen er også velutviklet av samme grunn, og kløven er som regel god i alle retninger.

• Dagbergarter
Hos dagbergartene har magmaet størknet oppe på jordens overflate. Temperaturen sank hurtig og trykket var lavt i forhold til det trykk dypbergartene ble utsatt for. Avkjøling har skjedd hurtig over svært kort tid. Bergarten har ikke hatt tid på seg til å utvikle særlige krystaller, derfor ligger krystallene sjeldent i et organisert mønster (krystallstruktur), de har ofte ulik størrelse og er ofte små. Kløven er ikke lik i alle retninger. Bergarten er et umiddelbart resultat av en vulkansk aktivitet.

• Gangbergarter
Hos gangbergartene har magmaen størknet i gangene der magmaen har blitt presset opp til jordoverflaten. Det vil si at når den vulkanske aktiviteten har stoppet opp, er en gangbergart den bergarten som dannes av den resterende magmaen i vulkanens rør opp til jordoverflaten. Temperaturen synker nokså hurtig og trykket er relativt lavt i forhold til trykket dypbergartene blir utsatt for. Avkjøling har skjedd forholdsvis hurtig. Bergarten har ikke hatt tid på seg til å utvikle store krystaller, derfor ligger krystallene sjeldent i et organisert mønster (krystallstruktur), de har ofte ulik størrelse og er ofte små. Bergarten kan kalles et umiddelbart resultat av en vulkansk aktivitet.

2. Avsetningsbergarter:
Sedimentære bergarter eller avsetningsbergarter består av konsoliderte sedimenter. Den kan være en lagdelt bergart, som har svært gode kløvegenskaper mellom hvert lag, som skifer. Den kan inneholde boller (runde stykker) av bergarter, innstøpt i en sement (forsteinet leire) som konglomerater. Eller ha en homogen struktur som sandstein og kalkstein.
Dannet ved avsetning eller avleiring av mineraler og gamle bergartsfragmenter. Sedimentære bergarter er vanligst dannet av materiale fra eldre forvitrede bergarter (grus, sand og leire). Disse er forvitret på grunn av frost (frostspregning), mekaniske påkjenninger, ras og isbreer.

3. Omvandlingsbergart:
Metamorf bergart eller omdannede bergarter blir dannet når en eller flere bergarter blir utsatt for høyt trykk, temperatur og/eller kjemisk påvirkning. Bergartene smeltes og blir da omstrukturert (omdannet) og mineralene vil bli helt eller delvis omkrystallisert. Den har hatt en metamorfose.

Metamorfe bergarter er dannet av en blanding av en eller flere, magmatiske eller sedimentære bergarter. Faktorer som kreves for at en bergart skal gjennomgå metamorfose:

1. Temperatur
2. Trykk
3. Ionetransport
4. Differensielt stress
5. Metasomatose (varmt grunnvann)

Metamorfe bergarter har ofte et stripete (foliasjon) eller bølget mønster og er sjelden helt homogen i struktur eller mønster.

Blokkene her er av bergartene:

Sparagmitt (Gråvakke/Brøttumsandstein):
Opprinnelsen er sedimenter som vær, vind, isbreer etc. tærte av fjellene. Disse ble av vann ført ut i havet. Etter som lagene av sedimenter vokste, ble de underliggende utsatt for trykk, som dannet bergarten gråvakke. Noe av denne forsteinede havbunnen ble gjennom millioner av år skjøvet fra nord fram til der vi i dag finner den, sør for Lillehammer(Brøttum).
Denne bergarten ble benyttet i medaljene under de olympiske lekene i Lillehammer i 1994.

Tillitt:
Under seinprekambrisk tid (ca. 600-570 mill. år før vår tid) var store deler av kontinentet dekket av isbreer. Disse var bl.a. med på å høvle ned store deler av de daværende fjell. Dette sedimentære materialet ble av vann ført ut i havet. Ved Moelv(nord for Hamar) opererte isen lik en kjempebulldozer. Her skjøv den sammen mengder av stein, grus og sand. Disse lagene ble under trykk omvandlet til sandstein, som egentlig er en forsteinet morene.
Et stykke av dette Moelvkonglomeratet(sammenkitting) ble under den siste istid flyttet hir ril denne marka.
I flyttblokken ser vi korn av mineralene kvarts og feltspat.

Tønsbergitt (og Larvikitt):
Oslofeltet er verdenskjent for hva som skjedde her under permtiden(280-225 mill. år før vår tid).
Oslofeltet ble trolig dannet av strekkspenninger da den skandinaviske landplaten beveget seg østover mot den sibirske platen. En følge av dette ble Uralfjellkjeden som danner grensen mellom Europa og Asia. Her finner vi byen Perm som perioden er oppkalt etter.
Permtiden her ved Oslo var en turbulent periode med dannelse av flere vulkaner samt hyppige jordskjev.
Larvikitt, som er eruptiv dypbergart, trengte opp som flytende masse over de eldre bergartene.
Larvikitt dekker store deler av det sørlige Oslofeltet.
Tønsbergitt er en rødlig, oksydert Larvikitt. Fargen skyldes jern.
Larvikitt er en mørk bergart.

Syenitt:
Syenitt er en eruptiv bergart. Dvs. at smeltemasse fra dypet "spiste" seg oppover ved å løsne biter fra det overliggende taket. Disse bitene falt ned i den flytende smeltemassen, hvor den under avkjølningen "frøs fast" i massen. På grunn av den langsomme avkjølningen ble massen krystallister til en grovkornet dypbergsart. I løpet av millioner av år forvitret de overliggende bergartenr slik at Syenitten ble blottlagt.
De fleste flyttblokkene her i marka tilhører Syenittfamilien (Syenitt og Normarkitt) og de stammer alt overveiende fra Lillomarka, som ligger øst for Nordmarka.

Agglomat(Vulkansk konglomerat):
Bergarten består av fragmenter fra et vulkankrater eller fra sidene nær opp til selve krateret. Under permtiden var det flere aktive vulkaner i Oslofeltet. En av disse var Ullernvulkanen. Trolig er det den som er opphavet til denne flyttblokken. Under et kraftig utbrudd der ble fragmentene kastet gjennom luften til områdene rundt. Sammen med lava størknet det hele til bergarten agglomerat. Her ble det under siste istid løsrevet en blokk som fulgte isbreen hit til dette området.

Porfyr:
Porfyr er den vanligste lavabergarten i Oslo-området. De båtformede krystallene i den mørke lavaen er mineralet feltspat. I denne flyttblokken ser man tydelig hvordan de formelig må ha seilt i den flytende massen. Porfyren kjennetegnes for øvrig av de spisse eller rombeformede feltspatkrystallene. Det er ellers uvanlig med slik krystallisering.
I verden er bergarten kun å finne fire andre steder utenfor Oslofeltet: Kolahalvøya, Egypt, Kilimanjaro i Tanzania og på Mount Erebus ved Rosshavet på Sydpolen.

Hornfels:
Hornfels er en bergart som har blitt utsatt for en kontaktmetamorfose.
Dvs. at flytende magma(lava) har trengt opp fra dypet og "brent/stekt" den eksisterende kalde bergarten langs kontaktsonen.
Etter en slik prosess har bergarten som pftest fått en fastere og hardere struktur.
Disse to flyttblokkene stammer trolig fra området sør og Årvollåsen i Oslo(Linderud gård).
Flyttblokken med hvitt belegg er trolig en middels kalkholdig sedimentær bergart. Det hvite skyldes overflateforvitring. Dan andre hornfelsflyttblokken har et fint lagdelt mønster med bl.a. mineralet epidot (Grønt).

For å logge denne må du sende svarene til CO via profilen på Geocaching.com

Du kan logge med en gang svar er sendt CO. Om det er spørsmål vedr. dine svar tar CO kontakt.
Logging uten svar til CO blir slettet uten kommentar.

Spørsmål:
1. Hvor antok man at agglomeratblokken, som havnet her, har kommet fra?
2. Er grønnfargen tydelig i lagene som inneholder epidot i den ene Hornfelsblokken her?
3. Hva skiller Sparamitten vesentlig fra de andre steinen her, utseendemessig?
4. Hvilken farge har krystallene i Porfyren som ligger her?
5. Hvor mange bergarter her er henholdsvis Størknings,- Avsetnings,- og Omvandlingsbergarter?
Legg gjerne ved et bilde av deg og din GPS, men det er valgfritt.

Viktig! Ikke legg ved foto som hjelper andre å løse oppgavene uten å måtte besøke stedet selv. Jeg vil være nødt til å slette slike logger.




Geocaching in Norway

Additional Hints (Decrypt)

Vasbgniyrar re tbqr uwrycrzvqyre.

Decryption Key

A|B|C|D|E|F|G|H|I|J|K|L|M
-------------------------
N|O|P|Q|R|S|T|U|V|W|X|Y|Z

(letter above equals below, and vice versa)


Advertising with Us