BRUMUNDDAL POTETMEL- OG SAGOFABRIKK
(Bilde: HOFF SA)
I 1906 besluttet styret for AS Larvik Potetesmel & Stivelsesfabrik å bygge en potetmjølfabrikk i Brumunddal. Initiativet kom fra meierieier Helmer Husebye. Fabrikken i Brumunddal ble bygd ferdig i 1907. Fram til 1920 ble begge fabrikkene ledet av et felles styre og hadde felles ledelse, og fram til denne tida var det potetmjøl som ble produsert. I 1920 ble fabrikken i Larvik solgt og de overførte produksjonen av sago til Brumunddal. Et nytt bygg for denne produksjonen sto ferdig i 1921.
I slutten av 1920-tallet var det økonomisk dårlige tider. Det ble vansker med å skaffe driftskapital, og styret drøftet salg av fabrikken. Våren 1930 ble den avertert til salgs. Interesserte folk i Brumunddal kjøpte fabrikken og kjøpekontrakt ble undertegnet 30. juni 1930. En forutsetning for salget var at det skulle stiftes et aksjelag med best mulig tilslutning av potetprodusenter i distriktet. 23. august 1930 ble A/S Brumunddal potetmel- og sagofabrikk stiftet. Det var tegnet 234 aksjer fordelt på 120 aksjonærer. Hver aksje var på 500 kroner. Kjøpesummen for fabrikken var 120 000 kroner.
Fra 1930 og frem mot krigen gikk fabrikken godt. Richard Mühlbradt var styrer; merkantil og teknisk leder. Hans kone var kontorsjef. Potetmjølet fra Brumunddal hadde godt omdømme blant forbrukerne. I 1933 ble en del maskiner modernisert og de kom også i gang med glykoseproduksjon. Forbrukerne av glykose var mest drops- og sjokoladefabrikker som tidligere hadde importert glykose. Allerede første året ble halvparten av forbruket dekket fra Brumunddal. Etter hvert ble denne omsetningen større. Mellom 600 og 700 tonn potetmjøl gikk med til glykoseproduksjon i året, men likevel var det overproduksjon av potetmjøl. Fabrikkene konkurrerte derfor hardt om markedet. Utenlandske fabrikker, spesielt fra Holland, forsøkte å komme inn på det norske markedet. I 1939 vedtok Stortinget potetmjølloven for å regulere markedet, og Salgskontoret ble opprettet.
Under okkupasjonen ble det ikke mulig å fornye noe i fabrikken. Vedlikeholdet ble heller ikke så bra. Bygningene var ikke lenger tidsmessige. De var bygget for sesongdrift, men nå var det blitt helårsproduksjon ved fabrikken. I 1953 var nybygging og restaurering av fabrikken stort sett gjennomført. Samtidig fikk fabrikken føle på vareoverskuddet ute i Europa. Prisene på spesielt glykose gjorde det vanskelig å konkurrere med utenlandske selskaper. Subsidiering av glykose var uaktuelt og enden på visa ble at Salgskontoret overtok driften av fabrikken fra 1. januar 1954. Etter at Salgskontoret overtok ble det en sterk utvikling i potetmjølindustrien, og var i 1980 en av de mest moderne av samtlige potetmjølfabrikker.
I 1994 overtok HOFF SA fabrikken, og det blir produsert glykose, potetmel og potetprotein i fabrikken. Anlegget i Brumunddal tar i mot ca 30 000 tonn poteter i året. HOFF SA eies av 560 andelseiere. Bedriften har sitt hovedkontor på Gjøvik, og har fabrikker på Gjøvik, Klepp, Inderøya og Brumunddal.
Kilde: Furnes bygdebok IV av Reidar Bækkelund, 1987.
 |
 |
 |
| Potetmjølfabrikken i Brumunddal, sett nordfra, omkring 1920 (kilde: digitalmuseum.no) |
Ansatte ved fabrikken i 1922-1923. (Kilde: digitalmuseum.no) |
Potetmjølfabrikken omkring 1960. (Kilde: digitalmuseum.no) |
Brumundal cornflour and sagofactory has produced potato starch and glucose since 1907, and is one of the oldest factories in Brumundal that still is in operation. Today the factory is owned by HOFF SA.
