ELVSTUA
(Foto: Korjan)
Når Elvstua ble bygget første gang, vet ingen sikkert. Men Furnes Fjellvei som ble lagt forbi her, var ferdig til Bjønnåsbrua i 1887. Bygningen har vært ombygd, påbygd flere ganger gjennom tiden. Det har vært både stall, fjøs og låve på området. Flere personer har vært ansatt som vert/pedell. I 1918 står det i kontrakten: ”Pedellen bør utvise størst mulig høflighed mot reisende, dog ikke høflighed mot uorden og råskap, i så måde har pedellen myndighed at utvise den eller de som oppfører sig usømmerligt.” Pedellen kunne også være jakt- og fiskeoppsynsmann.
Under krigen var det stor trafikk ved Elvstua. Almenninga hadde raskved-hogst ved Elvstua og innover mot Brumundsjøen. Det var mye hestetrafikk innover her om vinteren med overnattinger i Elvstua. Sommertid var det mange bærplukkere og brødmose-sankere (brødmose ble blant annet brukt som grisefòr) som fartet innover almenningen. Det hendte at det var små ”knupplag” i Elvstua under krigen. Dette var ulovlig, for okkupantene forbød all festing. Almenningsbestyreren ga likevel sin velsignelse til ulovlighetene. Det var både dans og spell, noe som ga en kjærkommen avveksling for pedellfolket. Mang ei god skrøne har blitt fortalt her.
Det var vertsfolk/pedeller ved Elvstua frem til 1963.
Elvstua er restaurert og påbygd, og er blitt almenningens storstue. Her innbyr almenningen til befaringer og fest.
Kilde: Skjemt og alvor, Minner fra Furnes Almenning, 1997.
(Elvstua ca 1910 - Foto: digitalmuseum.no)
