ROTFARBEKK-KOIA
(Foto: Korjan)
Rotfarbekk-koia ligger langs vegen mellom Kvilheim og Bjønnåsen. Koia har i eldre tider blitt brukt som overnattingssted for tømmerhoggere. Her følger et utdrag fra en tømmerhoggers hverdag ved Rotfarbekk-koia (Kilde: Skjemt og alvor, Minner fra Furnes almenning, 1997)
En tømmerhogger forteller fra 1934:
Je var 26-27 år den gongen. Vi låg i Rotfarbekk-koia på hogging og hadde ei teig som gikk frå fjellvegen helt ned åt Lera. Den gongen var dæ inga motorsag, vi hadde bære svæns (grov sag) og øks. Vi var tre menn i høggerlagi.
Tømmeret skulle rundbarkes. Stokken skulle øyes og sneies. Øyinga av stokken besto ta å bårrå høl gjennom stokken i toppena. Til dæ vart dæ brukt grov bårr som vi kalte navar. Sneie stokken vil seia å høgge ta skarpkanten på stokk-ena. Dæ var før at den skulle gli bære på marka når lunner’n tredde kjettingen gjennom «øyet» og gampen skulle dra den med seg.
En kveld etter at vi hadde lagt oss, tok dæ til å blåse og ule noe voldsomt. Om mårån da vi vakne og kom oss ut, så hadde det blåst ned 3-4 trær så toppen låg bortpå koietaket. Vinden hadde hærje grådig så dæ var mye vindfall. Så da måtte vi i gang mæ å høgge vindfall. Detti var om høsten i 1934. Dæ hadde blesi så mye skog at dæ var bestemt at tømmeret itte skulle barkes, før at vi raskest skulle få pusse dæ oppatt. Betalinga var før tylvta (12 trær). Da vi barket tømmeret hadde vi kr 2,80 pr. tylvt.
Kvellene i koia kunne nok bli lange, men dæ var da noe å ta seg til. Økser skulle slipes. File svænsen. Stoppe hølete hosor. Så skulle vi laga oss mat. Smør og kaku gikk dæ mye ta, mæ pultost til pålegg. Til middags var dæ pænn-kaku, flesk og graut. Så stekte vi monk da (flesk, brød/mel). Ellers låg dæ folk på sætrom. På Ruskåsa fikk vi kjøpt mjølk, rømme, smør og pultost. Mjølka betalte vi 25 øre pr. liter. Pultosten 90 øre kiloen. Rømme kostet rundt 2,- pr. liter. Smøret var dæ 2,50 for kiloen, mene je å kåmmå i hau.
Om våren var dæ å høgge reisved. Men dæ likeste for meg var å sjå bufeet dra til sæters. Dæ var ei stor opplevelse. Vi hørte budeia låkke på kua lengi før dom kom forbi Rotfarbekken. Kua svara mæ rauting som blande seg med bjelleklangen. Noen bjeller var djupe og ga en fyldig klang som vibre i lufta, men kælv-bjellene var sprøere i målet. Rotfarbekken sullet vårkåt forbi. Lufta var fylt ta fuglelåter, og i nord på Høljemyra hørte je trana lokke. Over meg kvælve en blåhimmel seg. Gjeter-gutta jaga på buskapen. 5-6 hest-skysser som kjørte mæ seg maten, ost og smørbutter og mjølkespann. Da syns je sammarn hadde kømmi for ælvor.
