FURNES ALMENNING
Historien til fjell- og skogeiendommene strekker seg noen hundre år tilbake i tid. Det var i 1799 at bøndene i Vang og Furnes gikk sammen og kjøpte arealet av danskekongen, slik at de kunne ha full råderett over området. Det het fra starten Vangs Alminding, og var det første almenningskjøpet i det som den gang het Opplandene, som Hedmark het den gang. I 1920 ble almenningene delt, og ble da Vang Almenning og Furnes Almenning.
Furnes Almenning er lang og smal og grenser i nordøst til Åmot, i øst til Vang Almenning og i vest til Pihl, Veldre og Nes Almenning. Almenningen består av 116 000 mål med skog og utmark og skogsdriften er den viktigste inntektskilden for Furnes Almenning i dag. De har i alle år hatt eget sagbruk, der alt råstoff til saga avvirkes fra egen skog. Furnes Almenning har kontorer, utsalg, sagbruk og høvleri ved Kvilheim. Sagbruket har spesialisert seg på egne paneltyper og materialer med fem meters lengde.
Det er i dag 16 ansatte ved Furnes Almenning. Styret i almenningen har bestått av gårdbrukere fra bygda, og det er nå rundt 320 bruksberettigede som eier almenningen. Opp gjennom årene er det ganske mange av disse som har hatt hytte på hyttefeltet Bjønnåsen som ligger i Furnes Almenning. Bjønnåsen hyttefelt er det største hytteområdet i Furnes Almenning med omlag 400 hytter, men med planer om utvidelse. Det er et meget godt samarbeid mellom almenning og Bjønnåsen vel og hytteeierne.
Kilde: "Bjønnåsen - Fra sæterliv til aktiv hyttegrend" av Gunvor Brodal og Per Kurud, Bjønnåsen vel 2012
