"Hamborgstrømskogen" Traditional Cache
-
Difficulty:
-
-
Terrain:
-
Size: 
(small)
Please note Use of geocaching.com services is subject to the terms and conditions
in our disclaimer.
Gå inn ved åspavilongen, så inn Thurmannsvei. fin tur med flere casher . Hamborgstrømskogen er et frilufts- på ca. 130 dekar som ligger helt inntil byen. Det består av et gammelt stisystem som binder byen sammen med Bragernesåsen. Skogen er eventyrpreget med gamle, store trær og et rikt mangfold av planter og dyr. Drammenserne har en tradisjon for å ta godt vare på dette området. Hamborgstrømskogen ble regulert til kulturvernområde i mai 2008 for å sikre de bynære natur- og kulturområdene.
Hamborgstrømskogen er et frilufts- og rekreasjonsområde på ca. 130 dekar som ligger helt inntil byen. Det består av et gammelt stisystem som binder byen sammen med Bragernesåsen. Skogen er eventyrpreget med gamle, store trær og et rikt mangfold av planter og dyr. Drammenserne har en tradisjon for å ta godt vare på dette området. Gjenetablering av vegetasjon i Bragernesåsen Bragernesåsen ble kjøpt av Drammen kommune i 1838. Dette førte til et vendepunkt i synet på åsen. I løpet av årene som fulgte, begynte framstående herrer i byen å diskutere hvordan Bragernesåsen kunne utvikles til et vakkert, skogkledd rekreasjonsområde for byens befolkning. Fra 1850 og framover begynte et arbeid som etter hvert ble omfattende og planmessig utført. I 1880 ble ”Komitéen til Bragernæsaasens Forskjønnelse” opprettet. Komitéen samlet inn midler, planla og organiserte omfattende utplanting og opparbeidelse av spaserveier. Åspaviljongen, som ble tatt i bruk 1898, ble også reist av denne komitéen. Åspaviljongen var opprinnelig oppført i dragestil, men ble ombygd i 1930-årene etter tegninger av arkitekt Bjarne Thinn-Syvertsen. (Allerede i 1883 hadde snekker Ole Ruud bygd en paviljong for salg av forfriskninger, ”Gotthardspaviljongen” eller ”Ruuds paviljong”. Denne rommet senere toaletter for den nye paviljongen). Åskomitéen eksisterte helt fram til 1974. Formålet med komiteens arbeid var hele tiden å gjøre Bragernesåsen til en ”grønn ås”, med frodig vegetasjon, og mange spaserveier, til glede for byens befolkning (Borgen 1996). Arbeidet gikk sakte fremover. Tynt jordsmonn og mange tørkeperioder vanskeliggjorde arbeidet betydelig. Likevel lyktes det Åskomitéen å etablere vegetasjon i store deler av åsen. Epoken med omfattende utplanting opphørte rundt 1930. Da var Bragernesåsen blitt en ”grønn ås”, mye takket være Åskomitéens iherdige innsats. Utplantingene ble foretatt ut i fra estetiske hensyn og med tanke på hva en regnet med ville overleve de krevende forholdene. Dette førte til at mange innførte arter ble plantet her. Resultatet ble en særegen flora, nesten uten paralleller – i alle fall her til lands. 2 Suksesjon (endring av artssammensetning) og gjengroing – og populære turveier Fra 1930 besto Åskomitéens arbeid i større og større grad i å vedlikeholde veier og vegetasjon i Bragernesåsen. Gjengroing som et problem er lite omtalt i kilder, men det ble jevnlig ryddet forsiktig i åsen. Fra 1974 overtok Drammen kommune ansvaret for denne ryddingen. Turveiene i Bragernesåsen har, som Åskomitéen så for seg, blitt svært populære. Disse veiene brukes i dag av svært mange mennesker. Sannsynligvis er det byens befolkning som i størst grad kjenner til og benytter turveiene. Likevel blir spaserveinettet og Bragernesåsen i større grad omtalt som en av Drammens 3 severdigheter for turister. Kanonveien, Zik-Zaken, De Eldres vei, Kloptjernveien, Wulsbergchausseen og Thurmans vei er blant de mest brukte spaserveiene i dag. Utenfor turveisystemet er trafikken mindre, og utenfor disse er det generelt få spor etter ferdsel. Spaserveinettet er fremdeles krevende å holde ved like. Stadig må det foretas mindre utbedringer og reparasjoner. Thurmans vei er spesielt utsatt for rasproblematikk, nå som tidligere. Nylig ble deler av Wulfsbergchausseen utbedret (Drammen kommune Hamborgstrømskogen ble, sammen med Bragernesåsen, regulert til kulturvernområde i mai 2008 for å sikre de bynære natur- og kulturområdene. Dyrelivet i Bragernesåsen er generelt relativt rikt, selv om nærheten til byen og mange forstyrrelser setter noen begrensninger. Området er generelt ganske tørt, noe som begrenser forekomsten av dyr noe. Kunnskapsgrunnlaget om virvelløse dyr er sparsomt i området, og det som finnes av undersøkelser er ikke systematisert. Derimot er området relativt godt undersøkt med tanke på virveldyr, og særlig fugler. Flere av Norges mest betydningsfulle ornitologer har tilbragt mye tid i Bragernesåsen, deriblant Robert Collett (1842-1913) og Svein Haftorn (1925-2003). Dette har gitt mange eldre, interessante data fra området. I nyere tid er områdets fauna kartlagt og oppsummert av Hanssen & Schandy (1994). Dessuten har kartlegginger utført av Drammen kommune fra 1995-2002 gitt mange nye data fra området. Artsrikdommen er gjennomgående størst i områdene med edelløvskog, særlig i Bjerringdalen og rundt Åspaviljongen. Tørrbakkeområdene huser forekomster av dyr som ellers forekommer sparsomt i regionen. Flere rødlistearter er registrert i området.
Additional Hints
(Decrypt)
Treasures
You'll collect a digital Treasure from one of these collections when you find and log this geocache:
Loading Treasures