I 1893 ble det vedtatt at Lillesand-Flaksvatnbanen (LFB) skulle bygges. Banen ble høytidelig åpnet 3. juni 1896 og nedlag i 1953. Den fraktet folk og gods, men mest tømmer. Ved endestasjonen på Flaksvatn forgreinet banen seg til 4 spor mellom vannet og dagens hovedvei. Foruten stasjonsbygningen var her kull og vedbu, vannklar og svingskive for lokomotivet. Ved Birkeland stasjon var der stasjons bygg og varelager. Tog fra Lillsand kjørte opp til Birkeland stasjon, mens tog fra Flaksvatn ikke kjørte opp. Det var bønder fra bygdene i vegusdal og Herefoss, ja vel de fleste nordover som presset på for å få dette sidesporet og stasjonen her, alternativet var at stasjonen ble lagt lengre sør, ca der skolen er i dag, noe som ville gjøre frakt av både varer og last til/fra toget med hest mer omfattende.
Bakken opp fra Tollnes hadde ungene morro med å smøre såpe eller olje på skinnegangen slikt at når toget kom fulllastet med tømmer begynte det å spinne og ikke kom seg videre.
På strekningen Flaksvatn - Lillesand var der 4 broer, dette var (er) da den andre broen. Her går dagens vei på samme sted som der jernbanen gikk, når enn kjører forbi er det lite er som tyder på at det har gått jernbane forbi på dette stedet. Når enn går ned under broa er der ikke noe direkte jernbane rester, men enn ser at steinene er pent kilt for hånd, og i "take" kan enn se at det har vært utvidet i bredden.
Tømmerfløting
Esport av tømmer og bord var god forretning for de indre bygder i seilskutetiden. Tovdalsvassdraget har vært brukt til tømerfløting siden 15-1600 tallet. i 1674 ble det gitt kongelig privilegium til å sette bom i flaksvatn. Fløtingen kom i mer organiserte former med opprettelsen av fellesfløtingen i 1874. Flaksvatn var hele tiden oppsamlingsplass for tømmer med stor hovedbom, skillebom og mange bomfeste hus.