Akerselva og Sagene
Akerselva har en viktig plass i norsk industrihistorie der fossefallene gav den nødvendige kraften. Her på Sagene, som har navnet fra sagbruksdriften i tidligere tider, vokste det fram flere store industribedrifter fra rundt 1850. Ved Vøyenfallene dominerte to tekstilbedrifter, Hjula Væveri og Vøiens Bomuldsspinderi.
Når vi står på østsiden av Beierbrua ser vi opp mot den eldste bevarte fabrikkbygningen ved Akerselva, den gule trebygningen Glads papirmølle fra 1736. Mellom denne og Hjula Væveri ligger Hjulafossen. Rett nedenfor Beierbrua, fortsatt på østsiden ser vi det rødmalte Hønse-Lovisas hus. På den andre siden av elva ser vi Hjula Væveri til høyre og Vøiens Bomuldsspinderi til venstre.
Hjula Væveri sett fra Beierbrua, til høyre Hjulafossen og litt av Glads papirmølle (1916).
Oskar Braaten
Her på østsiden av Beierbrua, rett ovenfor Hønse-Lovisas hus står også bysten av Oskar Braaten, avduket i 1961. Forfatteren vokste opp i nabolaget og gikk på Sagene skole rett over gaten. Hans første bok, novellesamlingen Kring fabrikken (1910) handler om fabrikkarbeidernes liv på østkanten. Året etter kom et av hans mest kjente verk, skuespillet Ungen. Det er her karakteren Hønse-Lovisa dukker opp. Hun er en dame som tar seg av enslige mødre og som gir fabrikkjenter som har «kommet i uløkka» ly og omsorg slik at de kan beholde ungene sine selv om de er født utenfor ekteskap. Huset hennes ble kalt Hønsereiret.
Ved første stopp ser du bysten av Oskar Braaten. Nederst på framsiden av sokkelen er det to linjer tekst, hvor mange ord består disse to linjene av?
A = Antall ord i de to nederste tekstlinjene på sokkel
Hønse-Lovisas hus
Huset ble bygget tidlig på 1800-tallet som sagmesterbolig. Senere har det blitt brukt til ulike formål, blant annet rollen som Hønsereiret i filmen Ungen fra 1974, en film løst basert på Oskar Braatens skuespill, derav navnet Hønse-Lovisas hus. Den siste som bodde her var forfatteren Sigbjørn Hølmebakk. I dag drives huset som kafé og galleri.
Ved andre stopp, hvor mange planker på høykant er det i gjerdeporten som leder til Hønse-Lovisas hus?
B = Antall planker på høykant i gjerdeport
Beierbrua
Brua har navn etter Anders Beyer, han var antagelig skredder og eide det som på 1670-tallet var en gangbru. Tidlig på 1800-tallet ble brua nybygd som kjørebru. Brua ble gjenoppbygd etter en brann i 1974 og ble senere tilbakeført til opprinnelig utseende. I dag har brua tredekke og er igjen gangbru. Den er kjent fra Oskar Braatens fortellinger som fabrikkjentenes bro. Beierbrua forbant industriområdet på vestsiden og arbeiderstrøkene på østsiden, og var derfor en viktig ferdselsåre for arbeiderne.
Beierbrua, Vøiens Bomuldsspinderi til venstre med Hønse-Lovisas hus i forgrunnen, Hjula Væveri til høyre (1925-1930).
Her ved tredje stopp står du rett ved skulpturen Skulder ved skulder, også kjent som Fabrikkjentene, av Ellen Jacobsen. Hvor mange av personene i skulpturen har hodeplagg?
C = Antall personer i skulpturen med hodeplagg
Hjula Væveri
Hjula Væveri ble etablert av Halvor Schou i 1855 etter et oppkjøp av Hjulafossen ovenfor Beierbrua. Virksomheten startet i Brenneriveien noen år tidligere og ekspanderte der til 200 vevstoler drevet av en dampmaskin. Med fossekraften ble det mulig å drive 400 vevstoler med vannturbin levert av Myrens Mekaniske Verksted.
Ved fjerde stopp, på vestsiden av Beierbrua, henger det et blått skilt på veggen til Hjula Væveri. Hvor mange rette linjer tekst er det på skiltet, altså utenom den helt på toppen i rammen? Kommer du hit når det er mørkt lyser en blendende lampe rett over skiltet. Ved å gå litt til siden eller skygge med hånda burde det være greit å se skiltet.
D = Antall rette linjer tekst på blått skilt
Vøiens Bomuldsspinderi
Vøiens Bomuldsspinderi (senere Knud Graah & Co) ble etablert av opprinnelig danske Knud Graah i 1846 sammen med hans svoger, grosserer Niels Young. Fabrikken brant i 1859 og ble bygget opp igjen med et dobbelt så høyt bygg som fortsatt står som et ruvende industriminne ved Nedre Vøyenfossen, det nederste av Vøyenfallene.
Ved femte stopp ser du den øverste enden av Vøiens Bomuldsspinderi. Til høyre på denne endeveggen er det et innfelt område med nyere murstein enn ellers på veggen. Hvor mange mursteiner er det i den nederste raden i dette området? Tell både hele og halve mursteiner.
E = Antall mursteiner i nederste rad i innfelt område
Apotekergården
Denne gården i Sagveien 28 ble oppført i 1870 og ble drevet som apotek fram til 1905. Fra 1924 til 1940 holdt Nanna Storjohanns Minde til her, et herberge for arbeidssøkende hjemløse kvinner. I lokalene har det også vært drevet avholdskafé. Drukkenskap var nemlig en lei uvane blant mange arbeidsfolk, ettersom brennevin stort sett var billigere enn melk. Sommeren 2013 åpnet Oslo Museums nye avdeling Arbeidermuseet her. Museet er åpent i helgene.
Ved sjette stopp foran Apotekergården kan du se inn døra og vinduene på utstillingene innenfor, hvis det da ikke er åpent og du kan gå inn. Hvor mange rom i første etasje vender ut mot veggen der inngangsdøra er? Tell bare med rommene til høyre for porten til gårdsrommet.
F = Antall rom i første etasje som vender ut mot vegg med inngangsdør
Apotekergården i Sagveien 28, utvendig er mye likt som da bildet ble tatt på 1920-tallet.
Arbeiderboligen Brenna
Gården i Sagveien 8 ble bygget som arbeiderboliger for Vøiens Bomuldsspinderi og er en treetasjes tømmerbygning fra 1848. Det er 12 leiligheter i huset og Oslo Museum har innredet en leilighet på 21 kvadratmeter i første etasje slik den kan tenkes å ha vært rundt 1920. Her gis det faste omvisninger i Arbeidermuseets åpningstider og ellers etter avtale.
Ved sjuende og siste stopp, over døra henger et blått skilt med noen opplysninger, blant annet noen årstall. Hva er det siste sifferet i det nederste årstallet?
G = Siste siffer i nederste årstall på blått skilt
Det var det hele, ja bortsett fra å regne ut koordinatene og finne cachen da.
Cachen
Cachen finner du ved N59° 55.X E010° 45.Y
X = ((A+B+C+D)*45)+2
Y = ((D+E+F+G)*8)+20
Obs! D brukes både i X og Y.
Kilder: Wikipedia, industrimuseum.no m.fl.