Allerede på 1400-tallet var det bergverksdrift i området. Man tok da ut kobbermalm. Rundt 1540 ble det også funnet sølvholdig blymalm, og det var noe virksomhet rundt dette.
Det fortelles at Sølvverket ble til fordi det to barna Helga Verp og Jakob Grosvold som passet dyr i området våren 1623 fikk se ei sølvåre da en okse stanget hornene i fjellet. Fedrene deres, Arne Verp og Kristoffer Grosvold, hentet ut noe sølv, og lagde knapper av det. Under et besøk i Skien ble så Arne arrrestert, og fortalte da om funnet.
Høsten 1623 nådde nyheten kong Christian IV, og stattholderen satte straks i gang gruvedrift på Kongsberg. I begynnelsen var det et blandet statlig og privat foretak. Blant de som deltok var lensherre Ove Gjedde, som eide 25% og som fra 1630 var direktør for verket. Fra 1685 tok staten over det hele og drev gruvene fram til 1805.
Det kom da staten overtok en oppgangsperiode under den tyske bergmannen Heinrich von Schlanbusch, men etter at han forlot verket gikk driften dårligere igjen. I 1731 forsøkte staten å selge det, men endte i stedet med å hente inn en ny tysk bergmann, oberberghauptmann Joachim Andreas Stukenbrock. Han klarte også å snu driften til det bedre, og man kom opp i hele 4000 ansatte fordelt på 78 gruver og skjerp. I rekordåret 1771 ble det tatt ut hele 8,5 tonn sølv.
I 1770 begynte ferden nedover igjen, og det gikk så langt at verket ble besluttet nedlagt i 1805. Eidsvollsmannen Paul Steenstrup var tilhenger av fornyet drift, og Stortinget besluttet i 1815 å undersøke mulighetene. Året etter ble verket åpnet igjen, og i 1830 nådde man inn til Kongens gruve hvor det var betydelige forekomster. Fra da av og frem til 1888 var det godt utbytte av driften. Men så førte synkende sølvpriser til at driften begynte å gå med underskudd. Man fortsatte allikevel, fordi skogdriften, en integrert del av bergverksdriften, var lønnsom og dekket underskuddet. Det var også mulig å tære på et driftsfond fra 1865. Med mer moderne redskaper og metoder ble produksjonen presset helt opp til 10–12 tonn i året, men ble etterhvert senket til rundt 6 tonn i året. Fra rundt 1950 falt den til 3–4 tonn.
Sølvverket var helt sentralt i Kongsbergs historie. Overbergamtet, ledet av berghauptmannen, var også magistrat for Kongsberg inntil det ble oppløst i 1816 og erstattet av en direksjon for Sølvverket. Kongsberg hadde også i praksis sin egen valuta, i form av bergverkssedler som ble gitt som betaling til gruvearbeiderne og som kunne brukes som betalingsmiddel hos byens kjøpmenn. Kongsberg fikk også god veiforbindelse i form av Kongeveien Drammen-Kongsberg, også kalt Sølvveien, som først gikk til Hokksund men som raskt ble forlenget til Bragernes og Christiania.
Gruvene var med noen avbrudd i drift fram til 1958, og det ble mer enn 300 gruveganger, mellom 1500 og 2000 skjerp og totalt rundt 1000 km med gruveganger. Bunnen av Kongens gruve ligger mer enn 1000 meter under jordoverflaten. Den totale produksjonen er anslått å være i alt rundt 1350 tonn sølv.
Denne oksen som er støpt i betong, er laget av Sigmund Håvaldsrud fra Kongsberg. Den forestiller oksen som stanget i berget slik at sølvet kom til syne i 1623 og ble avduket i 1986. Den står ved gangveien ved Lågen mellom Fosseparken og Gamlebrua. Dette stedet er et yndet sted for barnefamilier og barnehager i nærheten som går på tur for å mate ender.
ENGLISH:
People were mining for copper ore here already in the 1600 century. In 1540 discovery of argentiferous lead ore which started some activity.
The story goes that the “first” find of silver was done by two children, Helga Verp and Jacob Grosvold, herding cattle in the area. In springtime 1623, an ox knocked the horns into the rocks and the gleaming of the silver surfaced. Their fathers, Arne Verp and Kristoffer Grosvold, dug out some silver and made silver buttons. During a visit to Skien, Arne was arrested and then told about the silver find.
The news of the silver reached the king Christian IV in Denmark during the autumn 1623. The kings’ men immediately started up the mines in Kongsberg. The enterprise was at first cooperation with a mix of private and stately owners. The feudal overlord, Ove Gjedde owned 25% and was the director from 1630. By 1685 it was a 100% state owned enterprise that lasted until 1805.
At this time the German miner Heinrich von Schlanbush managed to make an upswing of the business, but after he left, the business was again badly managed. An attempt to sell the mines in 1731 did not succeed, so instead another German miner, Überberghauptmann Joachim Andreas Stückenbrock, was hired to run the mines. He managed to turn the business into a profitable one. The mines employed approximately 4000 workers divided in 78 shafts and tunnels. The golden year 1771 approx. 8.5 ton of silver was brought out of the mines.
The profit dropped from the 70’es and in 1805 it was decided to end the enterprise. The local man in the government, Poul Stenstrup argued for a fresh start and Stortinget, the government, decided to open the mines in 1816. In 1830 a huge amount of silver was discovered in the Kings Mine. From this moment and up to 18880 the mines were profitable. The price of silver dropped and the mines were not giving good results. The forestry as a part of the mines was profitable, so the mines were still keeping the budget. A find from 1685 also help keeping the mines open. New tools and methods managed to make the production 10-12 ton a year, but after a while dropped to 6 tons. From 1950 it was down to 3 – 4 tons.
The mines are a major part of the history of Kongsberg. The überbergamt, managed by the berghauptmann was the city executive for Kongsberg until 1816 were it was discontinued. The city of Kongsberg had its own currency, ‘mine paper money’ which was used as payment to the miners. They could use this money in the shops in Kongsberg. The road from Drammen to Kongsberg, called The King’s Road, or the Silver Road was built at first to Hokksund, and then lengthens to Drammen and in the end to Christiania (Oslo). It was the first road in Norway that was constructed and not following an early path.
The mines with a few exceptions active until 1958 and more than 3000 galleries, between 1500 to 2000 claims and totally around 1000 km tunnels. The bottom of the King’s Mine is more than 1000 m under surface. The total production is estimated to 1350 tons of silver.
This bull moulded in concrete is the work of the artist, Sigmund Håvaldsrud from Kongsberg. It is the bull which, according to the legend, revealed the silver in Kongsberg in 1623. The statue was unveiled in 1986. The statue is placed at the path along the river Lågen and is situated between “Fosseparken” and “Gamlebrua”. This is a much visited place for the local kindergartens and families with children. This area also have a large population of ducks, which the children love to feed.