Søa - Elv, helt tilfeldig? EarthCache
Hidden : 7/30/2013
Difficulty:
1.5 out of 5
Terrain:
1 out of 5

Size: Size: other (other)

Join now to view geocache location details. It's free!

Watch

How Geocaching Works
Looking for a different adventure?

Please note Use of geocaching.com services is subject to the terms and conditions in our disclaimer.

Geocache Description:

Søa - Elv, helt tilfeldig?


Denne siste delen av elva Søa er et resultat av at vann fra Rovatnet har gravd seg gjennom endemorenen Kyrksæterøras sentrum er bygd på, for å få sluppet overskuddsvannet ut i Hemnefjorden. For å forklare hva dette betyr må vi gå mange år tilbake i jordens historie.


Søa mot sentrum. Roberget i bakgrunn

Den Kaledonske fjellkjedefolding:
Jordskorpa er delt opp i mange plater som driver sakte oppå det myke varme underlaget vi kaller mantelen. En av disse platene kalles Baltica, en annen Laurentia og en tredje Avalonia. Disse tre platene kolliderte for om lag 455 millioner år siden. Baltica gled først under de to andre platene, men etterhvert ble det presset opp en stor, høy fjellkjede der disse tre platene møttes. På overflaten var platene
bokstavelig talt steinharde, men ikke langt nede var det varmt og mykt som karamell.

Geologene mener denne fjellkjeden som kalles den Kaledonske fjellkjeden var like høy som Himalaya. Disse landplatenes treffpunkt lå på den tiden ved ekvator. Da fjellkjeden var på sitt største var den 6000 km lang og over 100 km bred. Men bare 50 millioner år seinere var det meste tæra ned. Jordkreftene sluttet ikke å virke etter kollisjonen, men tok til å føre landplatene fra hverandre igjen. Slik ble det nordlige Atlanterhavet til.

Strøkretninger og sprekker:
Det enorme trykket som bygde opp den kaledonske fjellkjede ble preget inn i berggrunnen, og kommer nå frem i landskapsbildet. Motstandsdyktige bergarter danner høydedragene. Mindre motstandsdyktige bergarter og svakhetssoner blir gravd ut. Der berggrunnen ble foldet, går strøket på langs av foldene. På tvers av foldene sprakk fjellet opp.
Om vi tar oss en "flytur" over Hemne, fra drøyt fem mils høyde ser vi ned på landskapet. Vi ser klart at dalene stort sett går i retning ØNØ –VSV. Det kalles strøkretninger.
Det er restene etter fjellfoldingene dypt under den Kaledonske fjellkjeden for mer enn 400 millioner år siden.
Så finner vi mange sprekker som går vinkelrett på de store dalene.

Legg merke til Rovatnet (i rød ring) som fyller litt av en strøkfolding og en mindre sprekk. Roberget ligger som en novstein (hjørnestein) mellom strøkdalen og sprekken.
Midt oppe i det fine mønstret av foldinger og sprekker kommer Vinjefjorden og Søvassdalen og ødelegger systemet. Det er en nyere sprekk som går rett øst-vest og ikke i strøkretningen.

Istiden:
Det merkelige er at elva som renner nedover Søvassdalen, Søa, ikke renner ut på Vinjeøra slik den egentlig skal, men bryter ut av dalføret og renner nordover og ut i Hemnefjorden.
Hvordan vi skal få en forklaring på det og samtidig få greie på hvordan terrenget ble formet her må vi ser nærmere på siste istiden som startet for om lag 120.000 år siden.
For 20.000 år siden var iskappen som dekte nordkalotten på sitt tykkeste.
Aller tykkest var iskappen ved Umeå ved Østersjøen. Isen var så tung at landet omkring Umeå var presset ned 800 meter. Havflaten i nord og sør ble mye lavere pga. at det lå så mye is på land.
Isen over Bottenviken i Østersjøen var om lag 3 kilometer tykk. Selv her i Hemne gjekk isen over land og nådde langt utafor kysten.

Isens vandring:
Is er rar. I små biter virker den hard, og du kan slå den i biter om du vil. Men, når isen var tykk og trykket høyt ble den som svært seig sirup. Isen ble plastisk.
Derfor seig isen utover fra der den var tykkest, cirka som når du tømmer sirup på et papir. På sin vei mot kysten slipte den ned fjell og stein til leire, silt og grus og tok med seg ufattelige mengder med masse utover i havet – helt ut til Storegga der kontinentalsokkelen faller ned mot de store havdjup.

  Til venstre viser de grønne pilene hvordan isen seg nord-vestover mot havet. Da var den så stor og tykk at den ikke enset dalene men bare sklei tvers over. Etterhvert som isen minket skiftet den retning, for det lå fremdeles mye is i Trollheimen. Den nye retningen vises med de stiplede, svarte pilene som peker rett nordover.
På vegen nordover gravde isen dypt og hardt i nord-sør sprekkene. Det var nok denne isen fra sør som brøyt ut fra Søvassdalen og nordover gjennom Eidsgrenda mot Rovatnet.
Til sist var isen så tynn, bare noen hundre meter tykk, at den fulgte daler og fjorder i terrenget. Frå Åstfjorden, Snillfjorden og Søvassdalen kom han sigende vestover før den svingte nordover mot havet.

Hvorfor fortsette ikke isen fra Søvassdalen mot Vinjeøra?
Jo, for der møter den isen som kom ned Kårøydalen og en fjellrand ved Leitet øst for Vinjeøra som ikke ble slipt helt ned. Dessuten var det alt en åpning. Derfor gravde isen videre på åpningen nordover og lagde Stavåsholet og gravde ut elvefaret nordover forbi Eidet mot Hemnfjorden. Her skjøv isen framfor seg store mengder stein og grus. Men etter å ha slipt Robergneset mistet den etterhvert kraft og massene ble liggende som en side eller endemorene og stenge fjorden, dvs. høyden som huser Kyrkseterøra.
I denne tiden rant det store, strie elver med smeltevann som førte med seg ufattelige mengder med sand, stein og grus som la seg der elvene møtte stillere vann eller hav. Husk at på grunn av istyngden var landet presset ned slik at havet sto om lag hundre meter høyere enn i dag.
Etter hvert som landet steg måtte overskuddsvann i Rovatnet ut til lavere område og Søa ble dannet ved at vannet har gravd seg gjennom morenen.

Nåtid:
I nyere til har det ikke vært den store dramatikken i landskapet i Hemne. Men en og annen storflom har fått Søa til å grave seg lengre og lengre ned i morenen som skiller Rovatnet fra fjorden. Hver gang har Rovatnet blitt litt mindre og frigjort litt mer tørt land.

Logging:


For å logge denne må du sende svarene til CO via profilen på Geocaching.com

1. Hvor bred er elva, målt fra gangbrua? Skritt opp eller bruk målebånd.
2. Hastigheten på elveløpet avhenger av årstid. Hva er hastigheten i dag?
Om du ikke ser noe som flyter nedover i elva, slipper du et blad eller lignende uti å ser hvor langt objektet flytter seg i løpet av 5 sekunder?
Ikke kast søppel eller store gjenstander i elva!
3. Hele tiden forflytter vannføringen løsmasser nedover elva. Kan du se tegn til det her og evnt. i hvilken retning?
4. Hva er høyden som elva renner gjennom, bygd opp av?
5. Kan du se Roberget fra gangbrua?

Du kan logge med en gang svar er sendt CO. Om det er spørsmål vedr. dine svar tar CO kontakt.
Logging uten svar til CO blir slettet uten kommentar.

Legg gjerne ved et bilde av deg og din GPS, men det er valgfritt.

Viktig! Ikke legg ved foto som hjelper andre å løse oppgavene uten å måtte besøke stedet selv. Jeg vil være nødt til å slette slike logger.

English:


To log this you must send responses to CO via profile on Geocaching.com

1. How wide is the river, measured from the footbridge? Step up or use a ruler.
2. The speed of the river depends on the season. What is the speed today?
If you do not see anything that floats down the river, release a blade or similar out to see how far the object moves within 5 seconds?
Do not throw trash or large objects in the river!
3. Constantly moving water flow sediments down the river. Can you see signs of it here and possibly in what direction?
4. What is the height that the river flows through built of?
5. Can you see Roberget from the footbridge?

You can log immediately reply is sent CO. If there is any questions regarding your answers CO will take contact.
Logging without response to CO will be deleted without comment.

Please enclose a picture of you and your GPS, but it is optional.

Important! Do not put the photo that helps others solve tasks without having to visit the site itself. I will be forced to delete such logs.



Free counters!

Additional Hints (No hints available.)



Advertising with Us