Tønsberg Torv

Historien

Nyte en softis i sommervarmen på Tønsberg torv? Gjerne det. Det er bare det at rett under asfalten ligger hodeskaller med tomme øyenhuler og stirrer opp på deg.

Under asfalten er dette Tønsberg torv nemlig langt fra noe torv. Det er en kirkegård. En kirkegård som aldri har blitt fjernet. En kirkegård der det ligger hodeskaller, knokler, beinrester, avbrukne barnekjever og likkister så nær at kunne en av knokkelhendene strukket seg ut, hadde den grepet deg om ankelen.

Skjelettjord

For 150 år siden stod nemlig Mariakirken midt på det som i dag er Tønsberg torv. Klarer du å se det for deg? En hvit steinkirke fra 1100-tallet på skrå tvers over hele torvet? Den stod i hvert fall der. Rundt stod bare noen få av de bygningene som står der i dag. Derimot var det naturligvis en kirkegård rundt kirken. Og her ble de lagt, de som døde i byen, pestsjuke oldinger, ihjelslåtte arbeidsfolk, druknede ungdommer, dødfødte barn, folk som strøk med i Svartedauen, folk som ble hengt. Mariakirken var én av tre sognekirker i Tønsberg; gjennom 700 år ble lik etter lik gravd ned her. Bare i peståret 1654 ble 142 lik lagt i jorda.

Gjørmete søndagsklær

Området var imidlertid vått og sumpete, og fra omkring 1700 ble det færre begravelser rundt Mariakirken. I 1805 ble det helt forbudt å gravlegge folk inne i byen. Plassen rundt kirken var imidlertid et praktisk møtested, og sakte men sikkert ble området tatt i bruk til torvhandel. I 1830 ble kirkegårdsmuren revet. Området var nå blitt så sølete at byens kirkegjengere begynte å klage på forholdene. I 1833 ble hele kirkeplassen steinlagt – og snart var hele området tatt i bruk som torv.

I 1859 stod den nye domkirken ferdig, og fem år etterpå ble Mariakirken revet. Og Tønsberg torv som vi kjenner det i dag, var skapt. Etter kort tid var alle spor etter den gamle kirken fjernet.

Men det som ikke var fjernet, var skjelettene i bakken.

Utgraving

Hvis du gikk over Tønsberg torv sommeren 2010, kunne du nok ikke unngå å se at arkeologer gravde fram restene etter den gamle Mariakirken. Hele grunnmuren ble avdekket. Hodeskaller, beinrester, knokler og kjever med tenner i poppet opp fra bakken. Tønsbergs tidligere innbyggere var ikke så glade for å bli forstyrret i sin århundrelange hvile.

Handel

Etter at torvet ble etablert i Tønsberg, ble det et handelssenter med yrende folkeliv. Tidligere ble det solgt grønnsaker, mat og husflid på torvet, og folk strømmet til for å handle. I våre dager er torvet et sted der man kan kjøpe bær, bakevarer, blomster og diverse "nips" fra gateselgere.

Samlingsplass

Torvet er en samlingplass for folk, og benyttes blant annet til Rebusløp for prinsesser og riddere, Skiløp og Torvlekene der lokale idrettslag får vist seg frem. Alle disse aktivitetene er for barn, og arrangementene trekker bestandig mange mennesker.

Før advent settes det opp et digert juletre på torvet. Det tennes første søndag i advent, og man går rundt treet og synger julesanger.

Nissen har også tilholdssted på torvet før jul, og er du heldig kan du få sitte på fanget hans og fortelle hva du ønsker deg til jul.

Det nye torvet

Det nye torvet som ble ferdigstilt i 2013, skulle bli et "smykke" for byen og gjøre torvet til en enda mer attraktiv samlingsplass. Hele torvet ble belagt med marmorstein, som varmes opp med et undervarme-anlegg vinterstid. Dette var arbeider som selvfølgelig gav store kostnader.

Prestisjeprosjektet som i juni 2009 ble kostnadsberegnet til 17 millioner kroner, endte opp med å koste fellesskapet 45 millioner.