NOR: Cachen befinner seg ikke på oppgitte koordinater. Løs oppgaven for å logge cachen.
ENG: The cache is not at the given coordinates. Solve the mystery to log the cache.
Mormors historie fra krigen
Mormor vokste opp på Elverum og var 17 år da andre verdenkrig begynte. Da sirenene gikk i Elverum under krigens første natt, den 10. april 1940, reiste mormor og hennes familie til tanten til mormors far. Tanten bodde på en gård utenfor sentrum. Om morgenen ringte kongens adjutant dit og lurte på om kong Haakon og kronprins Olav kunne komme til lunsj. De var på vei fra Trysil til Elverum for å møte en tysk minister. Tanten var en sindig dame, og hun fikk laget i stand et bedre måltid. Mormor og faren ventet ved grinden for å vise vei. Kongens bil var den første de så som var kamuflert med hvitmaling på taket.
Kongen var synlig nervøs og røyket mye under lunsjen. Han fortalte at dersom ministeren kom til å kreve at Norge overgav seg, ville han svare nei. Og som vi vet fra historien, var det akkurat det som skjedde senere på dagen. Kongens nei kom i Elverum den 10. april 1940.
Svaret fra tyskerne kom dagen etter. På avstand kunne mormor og familien se at Elverum ble bombet og var et inferno. 41 mennesker ble drept, også de som gjemte seg i tilfluktsrom og kjellere. Blant de drepte var mormors onkel og hennes beste venninne. Venninnen hadde søkt sikkerhet et offentlig tilfluktsrom, og der kom det en fulltreffer. Hun ble begravet på sin 18-årsdag.
Familien joinet så en leir i Engerdal og meldte seg til frivillig tjeneste, men etter tre ukers tid hadde Sør-Norge overgitt seg. Da gikk de tilbake til Elverum. Mormors, og mitt, barndomshjem, var blant de få husene som stod igjen i Elverum. Tyskerne hadde imidlertid benyttet seg av boligen mens de var der og gjort det til deres hovedkvarter i Elverum, og huset var ubebolig pga. tomflasker, sneiper, skitt og lort. Blant annet hadde Hitlers fødselsdag blitt feiret der. Etter noen dagers arbeid med rydding og vask kunne mormor og familien flytte inn igjen.
Pappaen til mormor bodde i Elverum og var leder av Milorg i Østerdalen. Dette var så klart hemmelig, men mormor hadde en anelse om farens risikable engasjement. Som regel ble Milorg-møtene holdt andre steder enn i hjemmet, men i ett tilfelle ble mormor og søsteren hennes vár over et hemmelig møte i kjelleren i barndomshjemmet. Da var det best å holde seg unna og ikke finne ut hvilke andre deltakere som var der. I erindringer fra krigen, som vi har funnet som papirer på loftet i barndomshjemmet, stod det at møter ble gjennomført med hetter over hodet for at man ikke skulle få vite hvem de andre var. Overfor sentralledelsen hadde mormors far dekknavnet ”Vaktmesteren”, mens overfor de i Milorg lokalt het han ”Fjell”. Etter hvert ble huset konfiskert av tyskerne og gitt til en tysk lege, og familien måtte flytte.
Det var ikke trygt å bo på et så lite sted som Elverum. Mormor ble både truet av bevæpnede tyske soldater og banket opp av en norsk nazist. (Sistnevnte forhold ble tatt med i tiltalen mot nazisten i rettssak etter krigen.) Faren til mormor bestemte derfor at hun skulle flytte til et kloster i Oslo, som var en tryggere by på grunn av de større forholdene.
I Oslo ble mormor kjent med en student i teoretisk fysikk, som hun ble kjæreste med. Sammen engasjerte de seg i hemmelighet i motstandsbevegelsen. Kjæresten utviklet en krypteringskode sammen med en professor på Blindern. Denne unge mannen må ha vært smart, han fikk et så godt vitnemål at han fikk ”innstilling hos Kongen”. Jeg tror at dette på den tiden var en invitasjon til audiens hos Kongen. Men kongen hadde flyktet til London, så audiensen fant i hvert fall ikke sted under krigen.
Om dagen jobbet mormor i en vanlig jobb i Oslo, og om nettene krypterte og dekrypterte hun i hemmelighet meldinger innad i motstandsbevegelsen, mellom Oslo, Stockholm og London. Dette ble altså gjort av en ung kvinne på rundt 21 år. Mormors kjæreste krypterte også. Vi tror at meldingene de to hadde ansvaret for, hovedsakelig dreide seg om etterretningsinformasjon på forflytninger av tyske tropper og kommunikasjon om den illegale transporten av nordmenn som skulle fraktes over til Sverige fordi de var i faresonen. Sammen hadde to ansvaret i Norge for alle meldinger innenfor denne bransjen. (Gruppen er omtalt i et kapittel om det norsk-svenske sambandet i boken "Spioner i eget land" av Magne Lein, og mormor er temmelig sikkert den som er omtalt med kodenavn Lucifer.)
Mormor rullet lappene med krypterte meldinger sammen og overleverte dem til kjæresten om morgenen. Mormors kjæreste gjemte dem inni foret på jakkeermet og brakte dem til professoren på Blindern. Professoren sendte meldingene videre til nordmenn som satt i andre enden i Stockholm og London. Trolig ble mesteparten sendt med telegraf, men det kan også ha vært med grenseloser til Stockholm.
Mormor fikk vite at kjæresten sin at det kom inn etterretningsinformasjon om at tyskerne snappet opp de krypterte meldingene, men at de ikke greide å dekryptere dem. Og det greide tyskerne aldri i løpet av krigen. Jeg vet ikke hvordan de vet at tyskerne fikk meldingene og ikke knakk kodene. Kanskje var det fordi noen grenseloser ble tatt med meldinger på seg. Eller at det ble telegrafert tullemeldinger med en enklere kode, og man så at tyskerne fulgte opp innholdet i disse, mens det ikke var noen reaksjon på de virkelige meldingene.
Mormor drev med dette dobbeltarbeidet i ett år. En dag høsten 1944 hørte mormor rykter om at faren hennes og den nærmeste familien hadde flyktet til Sverige. Da kom mormor i faresonen, fordi tyskerne fengslet noen i den nærmeste familie hvis noen flyktet fra Norge. Samme kveld ryktet kom henne for øret, ble hun derfor plukket opp av norsk motstandsbevegelse, som sendte henne og andre nordmenn i faresonen med en dramatisk transport over til Sverige. Om natten kom norsk politi for å arrestere henne. Men da var fuglen fløyet i sikkerhet. Isteden arresterte politiet broren til mormors far. Han satt på Grini resten av krigen.
Mormors kjæreste hadde sagt at hun skulle reise til Stockholm og ta kontakt med det som tilsvarte norsk ambassade og spørre etter ”en lang en som heter Nils”. Sjefen ved ambassaden sendte henne til rett person, og mormor ble satt til å jobbe med dekryptering/kryptering av meldinger til/fra Oslo og London. I Stockholm var det åtte personer som jobbet på fulltid med dette arbeidet. Det forteller en del om arbeidsbelastningen mormor og kjæresten hadde hatt som bare to i Oslo. I Stockholm ble mormor såkalt K-soldat (kvinnelig soldat).
(Teksten fortsetter under bildet.)
I utlendighet rant forholdet til mormor og kjæresten ut i sanden. Da krigen var over, ble K-soldaten sendt med en tropp til Trondheim. Troppen ble innlosjert på Singsaker (senere studenterhjem), som hadde vært et tysk offisershjem. Kronprins Olav kom på besøk under kveldsmaten en kveld, og siden mormor skilte seg ut som eneste kvinnelige soldat, var det henne kronprinsen valgte å hilse på. Det var et stort øyeblikk for mormor.
Etter krigen ble mormor belønnet med diplom for sin innsats. Forsvarsministeren kom hjem til henne med diplomet, undertegnet av kronprins Olav. På 1980-tallet fikk hun Deltakermedaljen.
Krypterte med barnebarnet sitt
Da jeg var barn, fortalte mormor historier fra krigen og lærte meg det som antagelig var en forenklet utgave av krypteringen fra andre verdenskrig. Og så sendte vi kodede meldinger til hverandre. I hennes 91-årsdag i sommer spurte jeg henne om hun kunne vise meg metoden på nytt. Sammen med det jeg husker selv, tror jeg at jeg har rekonstruert så å si hele metoden.
Cachen
Forestill deg at følgende krypterte melding gikk ut fra den lille Milorg-gruppen i Oslo 70 år siden. Løs den for å finne koordinatene til cachen. (Merk: Dette er egentlig en lang streng, men av plasshensyn har den blitt delt i to med linjeskift på et tilfeldig sted.) All informasjon som du trenger, fins på denne siden. Jeg forutsetter selvsagt at du ikke tar kontakt med min mormor, og det vil være å betrakte som juks. Lykke til!
xsarttaagsorxskteid7ksoxxanxsexb
xrxinexixnwxxcdeyployhegl9lvnex
Skriv ikke i loggen hvordan du løste oppgaven. Men av nysgjerrighet vil jeg ta kontakt med deg og spørre hvordan du fant ut av / greide det. Til denne cachen gir jeg ikke hint, i motsetning til ved mine andre cacher. Koden er historisk, og det er interessant å se hvor mange som greier å løse koden 70 år etter.
Besøkende siden 8. november:
