Solbergelva, med cirka 6000 innbyggere, er et tettsted i Nedre Eiker kommune. Navnet kommer av Solbergelva, ei lita elv eller bekk, som renner gjennom området og ut i Storelva eller Drammenselva som de fleste sier i dag. Andre navn på Solbergelva er Solbergbekken og Ulverudbekken. Navnet Solbergelva har nok sin opprinnelse i gårdsnavnet Solberg (gårdsnummer 45). Fra kirkebøkene er "Solbergelf" brukt som stedsnavn så tidlig som i 1687.
Solbergelvas historie er sterkt knyttet til bedriften Solberg Spinderi. Spinneriet sysselsatte i mange år betydelige deler av stedets arbeidskraft. Bedriften sto også for utbygging av boliger til de ansatte. Rundt bedriften var det et eget samfunn med skoler, kapell, boliger og sosialomsorg. I tillegg var det flere teglverk på stedet, blant andre Aaserud Teglverk og Solberg Teglverk. Stedet er ellers kjent for Solberg Sportsklubb. Klubben tok sølv i NM i fotball i 1952, samt flere NM-medlajer i bandy. Ved indrettsanleggene til Solberg Sportsklubb finner vi flerbrukshallen Solberg Sport- og Kultursenter AS[1]. som ble innviet i august 1992. Bygget eies av Nedre Eiker kommune, mens aksjene i driftsselskapet eies av Nedre Eiker kommune (51%), Solberg Sportskubb og diverse andre foreninger i bygda.
I sentrum av Solbergelva ligger Solberg Skole, Killingrud Ungdomsskole, Solbergsentret, Solberg Sport- og Kultursenter AS, idrettsanleggene, Solberg Kapell Fredtun samt Solberg Spinderi. Solbergelva Jeger og Fiskeforening har også lokaler der, likeså Solbergelva Sanitetsforening. I sistnevntes lokaler holder også Solberg Hytteeierforening til.
Bodahls pukkverk og sandforretning ved Solbergelva i Nedre Eiker ble startet i 1934 av Lars Bodahl og seinere overtatt av broren Nils Bodahl. Steinen som ble benyttet til pukking kom fra et stort ras i fjellskråningen, og denne steinen kunne knuses i pukkmaskinen som den var. NSB benyttet pukken til underlag for skinnelegemet. I 1941 var 14 arbeidere ansatt, inkludert to sjåfører. Etterhvert gikk man over til sprengning av fjellet fordi det blei for lang vei fram til pukkmaskinen. Det ble derfor foretatt en modernisering av bedriften i perioden fra 1942 til like etter krigen. Den siste tiden pukkverket var i drift, ble det framstilt pukk til betongbygg og pukkgrus til veidekke. Transporten ble besørget med verkets egne biler.
En bunkers og gamle maskindeler er tydelige spor fra denne drifta. Grunneierne har tilbudt museet Eiker arkiv å hente de gjenstandene som kan ha historisk verdi.
Gratulerer med FTF bpolanski666